Siping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
四平市
Sìpíng Shì
Forkortelse: (pinyin: )
Siping markert på kart
KKP, komitésekretær Liu Xijie 刘喜杰
(2010- )
Ordfører Dan Guoxiang 石国祥
(fungerende 2010- )
Areal 14 323 km²
Befolkning (2009)
 - Befolkningstetthet
3 390 000
236,68 / km²
BNP (2009)
 - per capita
70,03 mrd ¥
20 697 ¥
Administrative enheter 2 bydistrikter, 2 byfylker, ett fylke og ett autonomt fylke
Postnumre 136000
Retningsnummer (tlf.) 434

Siping (kinesisk: 四平; pinyin: Sìpíng; Wade-Giles: Ssù-p'íng) er en kinesisk by på prefekturnivå i provinsen Jilin i det nordlige Kina.

Siping har 3,3 mill. innbyggere, hvorav ca. 582.000 i bykjernen, dvs. i distriktene Tiexi og Tiedong (2005). Her finner vi Siping kullkraftverk, som er under utvidelse til hele 2.100 MW kapasitet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sipings histore kan følges tilbake til ca. 1000 f.Kr. og Shangdynastiets tid. Ruiner fra kongdømmet Yans tid tyder på at han-kinesere tilflyttet området under Vår- og høstannalenes tid. Gamle stammefolk som fuyuer, goguryeoanere, kitanere, jursjenere, mongoler, mandsjuer og koreanere har etterlatt seg kulturartefakter i Sipingområdet.

Kommunen i Siping er hjemsted for to av Qingdynastiets keiserinner, enkekeiserinne Cixi og enkekeiserinne Longyu.[1]

Men Siping var ikke av særlig betydning før jernbanen mellom Changchun og havnebyen Dalian kom i 1902. Fa skjøt befolkningsveksten fart, og økonomien styrket seg under det sørmandsjuriske jernbaneselskaps administrasjon. Så tilkom det et jernbanespor til Baicheng i nordvestre Jilin i 1923, og en annen linje sørover til Tonghua og videre inn i Korea i 1939. En ny by ble bygd etter 1921, og het på den tid Ssupingkai. Etter 1932, under japanernes inntrengen i Mandsjuria, vokste det frem endel landbruksbasert industri, som ølbrygging, oljepressing og kornmølling. Mot slutten av annen verdenskrig ferdigstilte japanerne et raffineri for produksjon av syntetisk petroleum fra kull.

Siping var åsted for en rekke slag under den kinesiske borgerkrig mellom kinesiske kommunister og kinesiske nasjonalister. Etter krigen var byen temmelig rasert.[2]

Siping vokste igjen raskt etter den kommunistiske regjering kom til makt, og ble etterhvert provinsens tredje største by.

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke over nasjonens falne helter i Siping

Byprefekturet Siping har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 ), 2 byfylker (市 shì), ett fylke (县 xiàn) og ett autonomt fylke (自治县 zìzhìxiàn).

Kart
Siping mcp.png
# Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning
(2003 est.)
Areal (km²) Tetthet (/km²)
Distrikter
1 Tiexi 铁西区 Tiěxī Qū 250 000 162 1 543
2 Tiedong 铁东区 Tiědōng Qū 260 000 945 275
Byfylker
3 Shuangliao 双辽市 Shuāngliáo Shì 410 000 3 121 131
4 Gongzhuling 公主岭市 Gōngzhǔlǐng Shì 1 040 000 4 027 258
Fylker
5 Lishu 梨树县 Líshù Xiàn 850 000 3 545 240
Autonome fylker
5 Yitong
(For mandsjuene)
伊通满族自治县 Yītōng Mǎnzú
Zìzhìxiàn
470 000 2 523 186

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Siping er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghabanen som løper fra Beijing til Harbin via blant annet Tianjin, Tangshan, Shenyang og Changchun.

Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, går gjennom området fra Harbin til Dalian.

Vei[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin.

Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Profiles of China Provinces, Cities and Industrial Parks
  2. ^ 吉林省四平市志编纂委员会 (1993). 四平市志. 吉林人民出版社. ISBN 7-206-01824-6.