Simone Martini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Simone Martini, illustrert i Le Vite av Giorgio Vasari.

Simone Martini (født omkring 1284 i Siena, Italia; død 1344 i Avignon, Frankrike) var en italiensk maler som var virksom i Siena, Pisa, Assisi, Orvieto og Napoli.

Martini regnes som Sienaskolens viktigste kunstner under 1300-tallet og levde samtidig med Giotto. Der Dante beskrev Giotto som den fremste, priset Petrarca Martini. Vasari påstod feilaktig at Martini var lærling til Giotto; han studerte for Duccio. Jevnført med Giottos dramatiske fremstillinger utmerker Martini seg med en enkel, gjerne symmetrisk komposisjon og lyrisk situasjonsskildring. Foruten Duccio viser hans verker påvirkning fra såvel fransk gotikk som billedhuggeren Giovanni Pisano.

Liv og verk[rediger | rediger kilde]

Martini utgikk fra Duccios fargeharmonier samtidig som han fortsatte forsøkene med å anvende linjen til dekorative formål, og hans senere verk har nesten karakter av abstrakte komposisjoner. I 1315 hadde han tilstrekkelig formue til å få oppdraget å male en Maestà i Sienas byhus. I dette verket fremgår tydelig Martinis påvirkning fra Duccio, men det avslører også han kjennskap til Pisano-familiens skulptur samt den sienesiske kunstens anvending av linjen.

Martini kom i direkte kontakt med hoffet og den franske litteraturen da Robert d'Anjou i 1317 kalte ham til Frankrike. I 1320 var han virksom i Pisa og Orvieto, og i 1328 befant han seg i Siena for å male det berømte portrettet av Guidoriccio da Fogliano i ferd med å inspisere sine stridslinjer fra hesteryggen samt andre fresker i byhuset.

I 1333 var Martini i Firenze og arbeidet sammen med sin svoger Lippo Memmi. I 1339 besøkte han pavehoffet i Avignon, hvor han ble god venn med Petrarca; man vet at han malte et portrett av Petrarcas Laura (senere forsvunnet). «Sikkert har min venn Simone en gang sett Paradiset,» sa Petrarca, og det var Martinis bilde av det jordiske paradiset som scene for den høviske kjærligheten som kom til å påvirke den internasjonale gotikkens kunstnere i hele Europa.

«Bebudelsen og to helgener» (1333). Galleria degli Uffizi, Firenze.

«Bebudelsen og to helgener» (1333)[rediger | rediger kilde]

I alterbildet «Bebudelsen og to helgener», som ble utført for Sant'Ansano-kapellet i Sienas domkirke, finnes det reneste uttrykket for det italienske 1300-tallets høyt utviklede linjebetonte kunst. Omgitt av gullglansen synes figurene å befinne seg i et uvirkelig rom. Mellom erkeengelen Gabriels gest og jomfru Marias følelsesmessige reaksjon oppstår en spenningsfylt dynamikk. Verkets hovedaktører flankeres av Sankt Ansanus, Sienas skytshelgen og Sankt Julitta.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • «Maestà», Siena, 1315
  • «Den hellige Ludvig fra Toulouse kroner Robert d'Anjou», Neapel, 1317
  • «Den hellige Martins liv», Assisi, 1312-1317
  • «Sankt Katarina-polyptyken», Pisa, 1319
  • «Orvieto-polyptyken», Orvieto, ca. 1321
  • «Guidoriccio da Fogliano», Palazzo Pubblico, Siena, 1328
  • «Bebudelsen», Florens, 1333
  • «Korsnedtagelsen», 1333

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Simone Martini – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Wikisource: Catholic Encyclopedia (1913)/Simone Martini – originaltekst