Siad Barre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plakat av Maxamed Siyaad Barre i Mogadishu.

Mohammed Siad Barre (somalisk: Maxamed Siyaad Barre; arabisk: محمّد سياد بري‎; født 6. oktober 1919, Shilaabo, Ogaden, Etiopia, død 2. januar 1995, Lagos, Lagos, Nigeria) var Somalias militærdiktator og president fra 1969 til 1991. I denne perioden kalte han seg selv Jaalle Siyaad, Kamerat Siyaad. På 1970-tallet førte han landet inn i en krig mot Etiopia for å erobre den for det meste somaliske Ogaden-regionen i Etiopia.

Da Somalia ble uavhengig i 1960, ble landet sett på som en modell for et landlig demokrati i Afrika av Vesten, men konfliktene i Somalia ble flere og flere. Regjeringen klarte ikke å ordne opp, og til slutt kollapset den.

I 1969 var det et maktvakuum i Somalia da landets andre president Abdirashid Ali Shermarke ble drept. Noen militære offiserer gjennomførte et statskupp den 21. oktober 1969 (dagen etter president Shermarkes begravelse) og overtok presidentkontoret. Siad Barre ble innsatt som president. De nye lederne arresterte flere av medlemmene av den tidligere regjeringen og forbød alle politiske partier. Nasjonalforsamlingen ble avskaffet og grunnloven opphevet. Landet ble omdøpt til «Den somaliske demokratiske republikk», og majoren i statskuppet ble talsmann og leder av den nye revolusjonære regjeringen.

Barres to første visepresidenter Jama Korshel og Mahammad Ainanche, ble begge arrestert av sikkerhetsstyrkene og fengslet i 1970 og 1971 for å forsøke å styrte regimet hans. Barre prøvde å innføre en form for vitenskapelig sosialisme som var basert på Koranen og Karl Marx, blandet med en tung innflytelse av somaliske nasjonalisme.

Den Barre-ledede militærjuntaen sa de ville tilpasse den vitenskapelige sosialismen så den kunne passe til befolkningens behov i Somalia. Juntaen brukte for det meste metoder som tidligere hadde blitt prøvd ut i Kina. Med frivillig arbeid høstet og plantet de matvekster, og bygde flere veier og sykehus. Nesten all industri, bankene og bedriftene i Somalia ble nasjonalisert. I løpet av de første fem årene til Barres regjering satte de opp flere samarbeidende gårder og fabrikker for masseproduksjon, blant annet møller, sukkerrør, prosesseringsanlegg og slakterier. Et nytt somalisk språk ble innført. Metoden de brukte til å spre det nye språket, var å stenge nesten alle de videregående skolene i 1974, og rundt 25 000 studenter fra fjorten til seksten år ble sendt ut på landsbygda for å utdanne de av sine slektninger som var nomader og kunne bringe språket videre mens de flyttet rundt med buskapen sin.

Etter at han forlot Mogadishu i januar 1991, oppholdt Barre seg midlertidig i den sørvestlige Gedo-regionen i Somalia, som var maktgrunnlaget for den Marehan-klanen som han var en del av. Derfra startet han en militær kampanje for å komme tilbake til makten. Han forsøkte to ganger å ta tilbake makten i Mogadishu, men i mai 1991 ble han overveldet av hæren til general Muhammed Farrah Aidid og tvunget til å flytte i eksil.

Barre først flyttet til Nairobi i Kenya, men opposisjonsgrupper der protesterte på hans ankomst. Som svar på presset og fiendtlighetene, flyttet han to uker senere til Nigeria. Barre døde 2. januar 1995 i Lagos av hjerteinfarkt. Hans levninger ble gravlagt i Garbahaarreey-distriktet i Gedo-regionen i Somalia.


Forgjenger:
 Abdirashid Ali Shermarke 
Somalias riksvåpen
Somalias president

Etterfølger:
 Ali Mahdi Mohamed