Sgraffito

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
To lags Sgraffito, detalj, Březnice paleet, Tsjekkia

Sgraffito er en fargesettingsteknikk som brukes både til keramikk, til murpussing av husfasader og av enkelte malere som en måte å trekke fram tidligere pålagte lag med maling. Navnet kommer av det italienske verbet graffare, som betyr å skrape.

Teknikken består i å legge ett lag, som får tørke, mens det neste tas bort der en vil ha mønster, mens det er halvtørt.

Teknikken har vært brukt i Tyskland siden det 13. århundre, var alminnelig i Italia i det 16. hundreåret og er i dag i bruk i afrikansk kunst. Sgraffitoen til bygningsdekor var vanlig i den italienske renessansen, og bredte seg til Tyskland av italienske byggmestere. Den ble tatt mot og videreført av lokale mestere, og vi finner i dag eksempler på lokal folkekunst mange steder i det habsburgske keiserriket.

Som male-/tegneteknikk er den vanligvis holdt i svart-hvitt. Den norske kunstneren Kaare Espolin Johnson er blant de mest kjente i vårt område, og har utført tildels store utsmykningsarbeider med den, blant annet på det tidligere hurtigruteskipet MS «Harald Jarl», nå overført til nye vegger i MS «Trollfjord».