Seks verdensaldre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De seks verdensaldre er en periodisering av verdenshistorien som var utbredt i den kristne kulturkretsen i middelalderen og tidlig moderne tid, før den gikk av bruk i løpet av opplysningstiden. Den første som skrev om de seks verdensaldre med autoritet, var kirkefaderen Augustin omkring 400. Skjærepunktene i periodiseringen er hentet fra Bibelen.

Periodiseringen opererer med syv aldre med utgangspunkt i den bibelske skapelsesberetningen og ukens syv dager, hvor den syvende alder svarer til hviledagen, dvs. den evige hvilen etter dommedag. Derfor snakkes det normalt om de seks verdensaldre, da den syvende alder ikke vedrører den skapte verden i kristen forståelse.

Oppdelingen i de seks verdensaldre ble i Danmark brukt så sent som 17681772 av Ove Høegh-Guldberg i hans Verdens Historie.

Teorien[rediger | rediger kilde]

I Augustins De catechizandis rudibus fra omkring 400 fortalte han at det er seks verdensaldre. Det var ikke første gang at noen nevnte de seks verdensaldre, men Augustin var den første som uttalte seg om dem med autoritet.

Teoriens opprinnelse skal finnes i 2 Pet 3,8:

Dette ene må dere ikke glemme mine kjære, at for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag.

Det ble tolket på den måten at menneskeheten skulle gjennomleve seks perioder, hver på 1000 år. Deretter ville den syvende være evigheten på den andre siden av dommedagen.

Blant kristne lærde var det generelt enighet om at det var mulig å bestemme menneskehetens alder ved å begynne med Adam og sammenfatte de bibelske opplysningene om levetider og familieforhold. Alminneligvis kom man frem til at menneskeheten nå befant seg i den sjette og siste verdensalder og den syvende var nært forestående.

Før Augustin hadde andre kristne teologer kommet frem til at den sjette verdensalder ville slutte i 500. Den romerske teologen Hippolyt (døde i 235) skrev at nøyaktige studier avslørte at Paktens arks mål lagt sammen var 5½ alen, noe som betydde 5 500 år. Ettersom Jesus var blitt født i "den sjette time", eller halvveis gjennom en dag (eller 500 år inne i en alder), og ettersom fem kongedømmer (5 000 år) allerede var falt ifølge Johannes' åpenbaring, måtte det ha gått 5 500 år mellom Adams skapelse og Jesu fødsel. Dermed ville dommedag komme 500 år etter Jesu' fødsel.

De seks verdensaldre[rediger | rediger kilde]

Oppdelingen av verdenshistorien hos Augustin så slik ut:

  1. Den første alder: Fra Adam til syndfloden i Noas dager.
  2. Den andre alder: Fra syndfloden til Abraham.
  3. Den tredje alder: Fra Abraham til kong David.
  4. Den fjerde alder: Fra kong David til det babylonske fangenskap.
  5. Den femte alder: Fra det babylonske fangenskap til Jesu fødsel.
  6. Den sjette alder: Fra Jesu fødsel til dommedag.

Se også[rediger | rediger kilde]