De fire verdensmonarkier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De fire verdensmonarkier var en periodisering av verdenshistorien som var utbredt i den kristne kulturkretsen opp gjennom middelalderen og tidlig moderne tid, før den gikk av bruk i løpet av opplysningstiden. Periodiseringen ble introdusert av den spanske teologen Orosius i Historiarum adversus paganos libri septem (Historie mot hedningene i syv bøker) fra ca. 417.

Med utgangspunkt i profeten Daniels utlegning av Nebukadnesars drøm i Dan 2,36-45 opprisset Orosius fire verdensmonarkier som hadde avløst hverandre og ville bli etterfulgt av dommedag. Det dreide seg om:

  1. Assyria
  2. Persia
  3. Hellas
  4. Romerriket

I Danmark ble oppdelingen brukt så sent som i Ludvig Holbergs Synopsis Historiæ Universalis fra 1733.

Se også[rediger | rediger kilde]

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.