David Cecil, 6. marki av Exeter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David George Brownlow Cecil, 6. marki av Exeter (født 9. februar 1905 i Stamford, død 22. oktober 1981) var en britisk friidrettsutøver, OL-vinner og president i IAAF. Frem til farens død i 1956 bar han høflighetstittelen Lord Burghley og var også kjent som David Burghley.
Burghley, som studerte ved University of Cambridge, deltok første gang i OL i 1924 i Paris, der han ble slått ut i første runde på 110 meter hekk. Under OL 1928 i Amsterdam ble han slått ut i semifinalen på korthekken, men vant gull på 400 meter hekk. Under de første Samveldelekene i 1930 vant han tre gullmedaljer (110 meter hekk, 400 meter hekk og 4 x 400 m stafett).
I 1931 ble Burghley valgt som representant til Underhuset. Han ble innvilget tillatelse til å legge ned mandatet i en kort periode for å delta i OL 1932 i Los Angeles. Der ble han nummer fem på 110 meter hekk, og vant sølv på 4 x 400 m stafett med det britiske laget.
Burghley var kjent for sine utradisjonelle treningsmetoder. Han la blant annet fyrstikkesker oppå hekkene og sparket dem ned mens han løp, uten å berøre hekkene.
Etter at han la opp som idrettsutøver, var han i 40 år president i det britiske friidrettsforbundet, og i 30 år president i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). I hele 48 år var han medlem av IOK. Han var også president i organisasjonskomiteen for OL 1948 i London.
| Forgjenger: William Cecil |
Marki av Exeter 1956–1981 |
Etterfølger: William Cecil |
1900: John Tewksbury | 1904: Harry Hillman | 1908: Charles Bacon | 1920: Frank Loomis | 1924: Morgan Taylor | 1928: David Burghley | 1932: Bob Tisdall | 1936: Glenn Hardin | 1948: Roy Cochran | 1952: Charles Moore | 1956: Glenn Davis | 1960: Glenn Davis | 1964: Rex Cawley | 1968: David Hemery | 1972: John Akii-Bua | 1976: Edwin Moses | 1980: Volker Beck | 1984: Edwin Moses | 1988: Andre Phillips | 1992: Kevin Young | 1996: Derrick Adkins | 2000: Angelo Taylor | 2004: Félix Sánchez | 2008: Angelo Taylor

