Schweigt stille, plaudert nicht

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zimmermannisches Caffee-Hauß (til høyre)

Schweigt stille, plaudert nicht (BWV 211), også kjent som Kaffeekantate, er en verdslig kantate av Johann Sebastian Bach.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Til grunn for verket ligger en tekst av Picander som han publiserte i 1732. Kantaten ble sannsynligvis til i 1734, for å oppføres i det Zimmermanske kaffehuset i Leipzig. Teksten må ha vært populær i sin tid, da minst to andre komponister også brukte den. Bachs fortolking er imidlertid den eneste med en ekstra avslutningsdel; om den stammer fra Picander eller Back er ikke sikkert.

Tematikk[rediger | rediger kilde]

I motsetning til de fleste andre av Bachs verdslige kantater er dette verket ingen hylling av øvrigheten, men skisserer humoristisk-ironisk en scene fra det borgerlige livet i Leipzig: Herr Schlendrian (bass) forsøker med rasende trusler å få datteren Liesgen (sopran) til å slutte med uvanen å drikke en kopp kaffe daglig; først når han lokker med tillatelse til å gifte seg gir den stivnakkede datteren etter, men hun sprer i all hemmelighet en melding om at hun bare vil godta en mann som tillater henne å drikke kaffe når hun selv vil.

Bestening og oppbygging[rediger | rediger kilde]

Kantatens ti satser er:

  1. «Schweigt stille, plaudert nicht», resitativ for tenor
  2. «Hat man nicht mit seinen Kindern», arie for bass
  3. «Du boses Kind, du loses Madchen», resitativ for sopran og bass
  4. «Ei! wie schmeckt der Coffee süße», arie for sopran
  5. «Wenn du mir nicht den Coffee lass'st», resitativ for sopran & bass
  6. «Madchen, die von harten Sinnen», arie for bass
  7. «Nun folge, was dein Vater spricht», resitativ for sopran & bass
  8. «Heute noch, lieber Vater, tut es doch», arie for sopran
  9. «Nun geht und sucht der alte Schlendrian», resitativ for tenor
  10. «Die Katze lasst das Mausen nicht», koral

Særtrekk[rediger | rediger kilde]

Verket er uvanlig for Bach ved at det til forskjell fra nesten alle andre kantater fra hans hånd verken er kirkekantate eller hyllingsmusikk for et fyrstehus. Musikken røper komponistens sans for humor, ved at han karikerer hovedpersonene ved hjelp av musikalske virkemidler. Den sannsynligvis mest kjente av de til sammen ti satsene er Liesgens arie akkompagnert av tverrfløyte Ei! wie schmeckt der Coffee süße («Ah, hvor godt kaffen smaker»).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]