Sarah Grimké

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sarah Moore Grimke (bilde fra Library of Congress)

Sarah Moore Grimké (født 26. november 1792 i Charleston i Sør-Carolina, død 23. desember 1873 i Hyde Park utafor Boston) var en USA-amerikansk forfatter og aktivist for kvinners stemmerett og mot slaveriet.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Sarah Grimké var datter av Maria og John Faucheraud Grimké, det sjette av fjorten barn. Faren var en velstående plantasjeeier og også en høytstående dommer. Mora bestyrte husholdninga og deltok aktivt i velgjørenhetsarbeid, blant annet som leder av Charleston Ladies Benevolent Society.

Sarah oppdaga tidlig at det blei gjort forskjell på gutter og jenter. Mens guttene i familien fikk omfattende klassisk skolering (gresk, latin, filosofi, jus), blei jentene avspist med privattimer i emner som «passa seg» for unge kvinner. Sarah, som var både intelligent og veltalende, hadde et ønske om å bli advokat, men det var ikke ansett som en passende livsveg for kvinner.

Hun fikk tidlig interesse for slavenes livskår. Allerede fra tolv års alder underviste hun for plantasjens yngre slaver på en søndagsskole i bibelkunnskap. Hun fant fort ut at de ville ha stor nytte av å kunne lese Bibelen sjøl, men foreldra nekta henne å drive leseopplæring. De mente det ville gjøre slavene ulykkelige, samt at de mentale anstrengelsene ville gjøre dem i dårligere stand til det fysiske arbeidet. For øvrig var leseopplæring av slaver forbudt i Sør-Carolina på denne tida.

Sarah sneik seg likevel til å lære en personlig slave lesing og skriving. Da faren oppdaga dette, blei han rasende og trua med å piske slavejenta. Frykt for slike koneskvenser gjorde derfor at Sarah holdt seg unna videre skolevirksomhet blant slavene. Hun leste imidlertid jus på egen hånd og fikk også en del hjelp til dette fra broren Thomas, som studerte jus ved Yale. Faren skal ha sagt at dersom Sarah hadde bare vært gutt, «ville hun ha blitt landets fremste jurist».[1] De ulike mulighetene til utdanning var et sterkt bidrag til at hun blei feminist.

Sarah var også opprørt over at foreldra og andre oppfordra slavene til å bli døpt og gå til gudstjeneste, men uten at de blei sett på som virkelige menighetsfeller.

Politisk aktivisme[rediger | rediger kilde]

Fra 1819 bodde Sarah Grimké det meste av tida i Philadelphia. Her blei hun kjent med kvekerismen, og etter hvert forlot hun den episkopale kirka hun var oppdratt i og forsøkte å bli kvekerprest. Men også her møtte hun motstand fra menighetens menn. I 1827 fikk hun besøk av den tretten år yngre søstra Angelina, som også gikk over til kvekerbevegelsen. Søstrene reiste mye rundt i New England og holdt møter i private hjem eller små kirker. Her talte de om avskaffelse av slaveriet og om kvinners rettigheter.

I 1836 slutta Sarah seg til Anti-Slavery Society og her følte at hun at hun hadde funnet et sted hvor hun virkelig hørte hjemme, et sted der hennes tanker og ideer blei oppmuntra. Men da søstrene tok til å snakke også om viktigheten av kvinners rettigheter, møtte de mye kritikk. Det blei sett som svært ukvinnelig at de talte offentlig i forsamlinger med både menn og kvinner til stede, og særlig når de tok til orde mot menn de var uenige med. I enkelte kretser av slaveribekjempere blei de ansett som ekstreme, og de blei omtalt som «gammeljomfruer» som ikke kunne finne noen som ville gifte seg med dem.[2] Også i kvekersamfunnet møtte søstrene motstand, noe som fikk Sarah til å erkjenne at enda om kirka og hun var enige i teorien, så mangla det en del i praksisen.

I 1836 publiserte Sarah «Et brev til presteskapet i sørstatene», og i 1837 fikk hun på trykk en serie «Brev om likestilling mellom kjønnene og om kvinnenes forhold», først i avisa The Spectator i Massachusetts, så i den radikale The Liberator (utgitt av William Lloyd Garrison), og i 1838 i bokform.

Kritikken førte etter hvert til Sarah trakk seg ut av aktivt arbeid. En medvirkende årsak kan ha vært et brev hun skal ha mottatt fra Angelinas mann, Theodore Weld. Han var en ledende antislaveri-aktivist, men sterk motstander av å blande inn diskusjonen om kvinners rettigheter. I brevet skal han ha forklart at hennes virksomhet var til skade for saken.

Seinere liv[rediger | rediger kilde]

Under borgerkrigen agiterte Grimké til støtte for president Abraham Lincoln.

I 1868 blei Grimké klar over at hennes eldre bror hadde tre sønner med sin personlige slave. Hun tok da initiativ til å gi dem en plass i familien, og hun bidrog med midler til utdannelse for to av dem.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Sarah Moore Grimké forfatta det som av noen regnes som den første velutvikla offentlige argumentasjonen for kvinners likestilling. Hun kjempa aktivt mot slaveriet, mot «ukristelig» kristendom og mot fordommer mot svarte og kvinner. Hennes skrifter inspirerte seinere stemmerettsaktivister som Elizabeth Cady Stanton og Lucretia Mott.

I 1998 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Edward T. James, Janet Wilson James og Paul S. Boyer: Notable American Women, 1607–1950: A Biographical Dictionary, bind 2, Harvard University Press 1971, side 97ff.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Louise Pettus om Grimké-søstrene, i Samuel S. Hill, Charles H. Lippy og Charles Reagan Wilson (red.): Encyclopedia Of Religion In The South, Mercer University Press 2005, side 361.
  2. ^ Donna Hightower-Langston: A to Z of American Women Leaders and Activists, Infobase Publishing 2002, side 94.