Sara Helene Weedon
| Sara Helene Weedon | |||
|---|---|---|---|
| Født | Sara Helene Petersen 5. des. 1875[1][2][3]  Langesund | ||
| Død | 1. mars 1925[1][2][3] (49 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, skribent, lærer | ||
| Utdannet ved | Royal Holloway, University of London | ||
| Nasjonalitet | Norge England | ||
Sara Helene Weedon (født Petersen 5. desember 1875 i Langesund, død 1. mars 1925 i Oslo) var en norsk forfatter, oversetter og lærer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
_protokoller)_oversatt_Sara_H_Weedon_Helge_Erichsen_forlag_Kristiania_1920_Norwegian_edition_of_false_Anti-Semitic_document_Frimurermerke._Holocaust_exhibition_HL-senteret_03.jpg)
Sara Helene Weedon arbeidet etter endt lærerutdannelse som guvernante og lærer. År 1900 gjennomførte hun et utenlandsreise på stipend fra onkelen Jens Skougaard. Hun tilbrakte blant annet noen måneder ved Royal Holloway College ved University of London, før hun sammen med svigerinnen Ingrid reiste til Lake District, og deretter til Frankrike, Italia og Tyskland. Hun bodde en tid hos familien Skougaard i Memel, og traff sin fremtidige ektemann i Elbeuf i Normandie.
romandebuterte i 1912 med ungpikeboken Lyse mennesker. Siden fulgte Oldefars daler – Mette Max's kjærlighetshistorie (1913), Eremitagen paa Rodeløkken (1915) og Ungdom – en sommerhistorie (1917). I disse bøkene gjenkjennes ofte hennes barndoms Langesund. Handlingen i Eremitagen paa Rodeløkken er lagt til Kristiania.[4] Sammen med Elise Storsteen og Anne Berner skrev hun Sara Helene Skougaard – til hendes minde 1813–1913, en bok om hennes mormor, som hun også var oppkalt etter. Hun etterlot seg manuskriptet Om Eventyrenes Oprindelse.
Blant hennes oversettelser til norsk er Den Nye Verdenskeiser. Zions Lærde Ældstes Protokoller[5], det antisemittiske falskneriet kjent som Sions vises protokoller. Boken var oversatt fra den engelske utgaven The Jewish Peril, og ble utgitt på norsk i 1920.
Sara Helene Weedon ble alvorlig syk i 1920, og døde etter fem års lidelser.
Familie[rediger | rediger kilde]
Sara Helene Weedon var datter av skipsreder og trelasthandler Niels Beylegaard Petersen og Adelheid Margrethe Skougaard. Hun ble 3. mai 1906 gift i Kristiania med den engelske translatøren, språklæreren og visekonsulen Walter Henry Weedon (1873–1948).
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1912: Lyse mennesker, Gyldendal, Kristiania/København
- 1913: Oldefars daler – Mette Max's kjærlighetshistorie, Gyldendal, Kristiania/København
- 1913: Sara Helene Skougaard – til hendes minde 1813–1913, sammen med Elise Storsteen og Anne Berner, Kristiania
- 1915: Eremitagen paa Rodeløkken – fortælling for unge piker, Gyldendal, Kristiania/København
- 1917: Ungdom – en sommerhistorie, Gyldendal, Kristiania/København
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b WomenWriters, oppført som Sara Helene Weedon Sara Helene Petersen, WomenWriters ID d33fc694-1914-4f3d-bcca-c827cebe47ef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Prosjekt Gutenberg, oppført som Sara Helene Petersen Weedon, Prosjekt Gutenberg ID 48385, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tvedestrandsposten 1915.12.01. Norge, Agder, Tvedestrand;. 1915. s. 1.
- ^ Nye verdenskeiser. Kristiania: H. Erichsen & Co. 1920.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 241. ISBN 8257900109.
- Pran, Arne (1975). Petersen Pran slekten. Otto Falch. s. 89–90.