Sankt Veits-danserne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Navnet Sankveitsdans har sitt opphav i en rekke hendelser som opptrådte i Rhindalen og Moseldalen i middelalderen. En rekke personer danset ukontrollert i flere døgn til de falt om utmattet, og så begynte å danse igjen, i verste fall til de døde. Noen kastet seg i Rhinen eller andre elver for å gjøre slutt på plagene, andre døde av en kombinasjon av utmatting og uttørking etter å ha danset mange dager i sommersola.

Kjente hendelser var (årstall og sted):

Det best dokumenterte tilfellet var i Strasbourg i 1518. Det startet med at en kvinne startet å danse helt ukontrollert 14. juli 1518. Hun danset ukontrollert til hun falt om utmattet, og så startet opp igjen gjentatte ganger når hun våknet. Slik fortsatte det en ukes tid. I løpet av noen dager hadde mer enn tretti personer begynt på den samme ukontrollerte typen dans. Ulike kilder beretter om mellom 100 og 400 personer som til sammen danset på samme måte i hendelsen som varte til månedskiftet august – september. De første begynte å dø i slutten av juli, men hvor mange som døde vet vi ikke. På det verste var det mange som døde hver dag.

Hendelsene ble forsøkt forklart i samtiden først som en djevlebesettelse, men etterhvert at det var guds straff. Sankt Vitus straffet menneskene med å få dem til å danse, som følge av synd. Grunnen til at sankt Vitus (også omtalt som sankt Veit) ble tillagt ansvaret for hendelsen er trolig at den første gang startet på hans festdag.

I nyere tid er det forsøkt forklart med bakterieangrep eller forgiftning, mens John Waller forsøker å forklarer det med en slags massehysteri i ekstraordinære stressituasjoner. Han mente at dansingen var knyttet til den katolske læren og til helgentroen. Han viser til at slike hendelser forsvant med reformasjonen.

På slutten av 1600-tallet trengte den engelske legen Thomas Sydenham et navn på en sykdom som innebar ukontrollerbare muskelbevegelser, og han tok i bruk ordet sanktveistdans som ord for lidelsen, og det ble synonymt med Sydenhams chorea. På denne tiden var historiene om de opprinnelige sankt Veitsdanserne stort sett glemt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Waller John: A time to dance a time to die, the extraordinary story of the dancing plague of 1518, London, 2008