Salme 119

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Salme 119 (gresk nummerering: Salme 118) er den lengste salmen i Salmenes bok og det lengste kapittelet i Bibelen (i motsetning til Salme 117). På hebraisk blir den referert til ved åpningsordene, «Ashrei temimei derech» («Salige er de hvis vei er ulastelig»). Det er bønnen til en som fryder seg over og lever etter Toraen, den hellige lov. Hvert vers i salmen anvender et synonym for Toraen, slik som dabar («ord, løfte»), mishpatim («hersking») etc. Salme 119 blir ansett for å være en såkalt læresalme.

Salmens 176 vers er delt inn i 22 strofer med åtte linjer hver: en strofe for hver bokstav i det hebraiske alfabetet. I den første strofen begynner hver av de åtte linjene med aleph, alfabetets første bokstav; i neste strofe begynner hver linje med bet, den andre bokstaven, og slik fortsetter det igjennom alfabetet. Dikt som benytter seg av mønstre som involverer de første bokstavene i en linje kalles akrostikoner; Salme 119 er en av cirka et dusin alfabetiske akrostikonske dikt i Bibelen.

Den akrostikonske formen og bruken av Tora-ordene utgjør rammeverket for en detaljert bønn. Grunnlaget for bønnen blir etablert i de to første strofene (alef og beth): Toraen fremholdes som en kilde for velsignelse og korrekt atferd, og salmisten foplikter seg å holde seg til loven. Bønnen starter ordentlig i den tredje strofen (gimel, v. 17). Som så mange andre salmer inkluderer denne både dramatisk klage (f.eks. versene 81–88), lykksalig pris (f.eks. versene 45–48) og bønner for liv, befrielse og rettferdiggjørelse (f.eks. versene 132–134). Det som gjør Salme 119 unik er måten disse anmodningene ustoppelig og uttrykkelig er grunnlagt på Toraens gave og salmistens lojalitet overfor den.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]