Akrostiske salmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Akrostiske salmer er en betegnelse på noen av salmene i Salmenes bok i Bibelen hvor hver ny linje begynner med en ny bokstav i det hebraiske alfabetet, fra den første bokstaven א - «alef» til den siste bokstaven ת - «tav,» 22 bokstaver i alt. De akrostiske salmene er Salme 9, 10, 25, 34, 37, 111, 112, 119 og 145.

Trekk ved akrostiske salmer[rediger | rediger kilde]

Det hebraiske alfabetet består av bokstavene: א álef; ב bet; ג gímel; ד dálet (daled); ה he; ו vav; ז záyin; ח chet; ט tet; י jod; כ …ך kaf; ל lámed; מ …ם mem; נ …ן nun; ס sámek; ע áyin; פ …ף pe; צ …ץ tzadi (tzade, tzaddiq); ק qof; ר resh; ש shin/sin; ת tav.

Ingen større enheter av de akrostiske salmene passer til bruk i noen bestemt liturgisk handling. Den naturlige bruken for disse tekstene er følgelig i undervisning. Alfabetet kan her brukes som middel til å huske alle linjene av diktet. Å lage slike dikt kan også å ha vært brukt som en øvelse blant dikterne, hvor man på omgang skal legge til en linje til diktet som svarer til den neste bokstav.

  • Salme 9 2 vers for hver bokstav av de 22 hebraiske konsonantene.
  • Salme 10 2 vers for hver bokstav.
  • Salme 25 1 vers for hver bokstav.
  • Salme 34 1 vers for hver bokstav.
  • Salme 37 2 vers for hver bokstav.
  • Salme 111 ½ vers for hver bokstav.
  • Salme 112 ½ vers for hver bokstav.
  • Salme 119 8 vers for hver bokstav. Følgelig er dette den klart lengste salmen i Salmenes bok, og det lengste kapittelet i Bibelen.
  • Salme 145 1 vers for hver bokstav.

Akrostiske tekster utenfor Salmenes bok[rediger | rediger kilde]

Det finnes også noen akrostiske tekster utenfor Salmenes bok. Mest iøynefallende er Klagesangene, hvor kapittel 1, 2 og 4 har et vers for hver bokstav (22 i alt), og kapittel 3 tre vers etter hverandre for hver bokstav (66 vers i alt). Ordspråkene 31:10-31 er også akrostisk.

Brudd og mangler i akrostiske dikt[rediger | rediger kilde]

I Klagesangene 2:16–17, 3:46–51, 4:16–17 har de hebraiske bokstavene pe פ og ajin ע byttet plass. I den greske oversettelsen Septuaginta er linjene for disse bokstavene også byttet i Ordspråkene 31:25–26, Salme 34:16–17 og Salme 10:7–8c. Derfor er det mulig at disse to bokstavene i noen alfabeter har hatt motsatt plass. Salme 25 mangler vav ו og kof ק, og har resh ר to ganger, og legger til en ekstra pe פ i slutten. Salme 34 mangler også vav ו, og har en ekstra pe פ. Salme 37 og Salme 9-10 mangler ajin ע. Dette gjelder også Nahum 1, som opprinnelig har vært del av et akrostisk dikt.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]