Root and Branch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Root and Branch (engelsk for «rot og forgreining») var et opprop presentert til det lange parlamentet mot det anglikanske bispestyre. Oppropet hadde blitt signert av 15 000 mennesker i London og ble gitt til det engelske parlamentet av en menneskemengde på etter sigende 1500. Oppropet krevde at parlamentet forbød bispestyrets «røtter og forgreininger». Også rundt om i England var det tilsvarende opprop på gang, drevet av ivrige puritanere, som blant annet Henry Ireton i Attenborough i nærheten av Nottingham.[1]

Underhuset var tilbakeholdende og lite villing til å handle i henhold til oppropet, skjønt det til sist refererte til oppropet til komiteen i februar 1641, og oppropet ble grunnlaget for lovforslaget Root and Branch Bill. Det ble skrevet av Oliver St John og introdusert i parlamentet av Henry Vane den yngre og Oliver Cromwell i mai 1641. Etter langvarige debatter ble lovforslaget beseiret i august 1641. Det skal bemerkes at parlamentet likevel bestemte å ekskludere biskopene fra overhuset og vedtok Loven om ekskludering av biskopene, Bishops Exclusion Act, i 1641. Denne loven ble effektuert i 1642.

Målene med Root and Branch Bill ble til sist oppnådd i oktober 1646 da parlamentet vedtok Forordningen for avskaffelsen av erkebiskoper og biskoper i England og Wales og for ta deres landområder og eiendommer i tilsyn for bruk av det engelske samveldet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Henry Ireton, 1611-1651», British Civil Wars

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]