Robert av Mortain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert de Mortain (til høyre) avbildet sammen med Vilhelm Erobreren og Odo av BayeuxBayeux-teppet

Robert, grev av Mortain, var halvbror av Vilhelm Erobreren, og sønn av Herluin de Conteville og Herleva av Falaise (som også var Vilhelms mor). Hans andre bror, med samme foreldre, var Odo av Bayeux. Det nøyaktige året da Robert ble født er ukjent, skjønt ca. 1038 er en antagelse, men det er vanligvis antatt at Odo var den eldste av dem, og at Robert var antagelig ikke mer enn et år eller så yngre enn sin bror; det er derfor betydelig tvil om fødselsdatoene til Odo og Robert.

Greve av Mortain[rediger | rediger kilde]

Roberts navn opptrer første gang i eller en gang rundt 1049 da han ble gjort til greve av Mortain på Cotentin i Normandie, og da siden for en William Warlenc som hadde blitt forvist av hertug Vilhelm på mistanke om forræderi. Det er spekulasjon om denne Warlenc var en sønnesønn av hertug Rikard I av Normandie og derfor en mulig rival til Vilhelm Erobreren.

Fem år senere ble navnet Robert funnet i støtte for Vilhelm mot den franske kong Henrik Is invasjon av Normandie, skjønt det synes ikke som om han deltok i den berømte seieren i slaget ved Mortemer. Han var imidlertid tilstede ved rådet i Lillebonne i 1066 som ble holdt for å diskutere hertugens planlagte invasjon av England. Her gikk Robert med på å bidra med 120 skip til invasjonsflåten. Robert var således en i Vilhelms nære følge som slåss side ved side av ham i slaget ved Hastings. Robert ledet en gruppe av riddere fra Cotentin, men det er ikke vitnemål på at han spilte en heroisk rolle under slaget.

Landområder gitt av Vilhelm Erobreren[rediger | rediger kilde]

Roberts bidrag til invasjonens suksess ble imidlertid vurdert som rimelig betydningsfullt og Vilhelm belønnet ham med en stor andel av krigsbyttet. Han ble gitt rapet (landområde) Pevensey i Sussex og totalt 549 landgods spredt over hele landet; 54 i Sussex, 75 i Devon, 49 i Dorset, 29 i Buckinghamshire, 13 i Hertfordshire, 10 i Suffolk, 99 i Northamptonshire, 196 i Yorkshire, og 24 i andre grevskaper. Den største konsentrasjonen av hans eiendommer var Cornwall, hvor han holdt 248 gods da Dommedagsboken ble sat sammen, sammen med festningene Launceston og Trematon – skjønt disse eiendommen ble ikke gitt til ham før etter 1072 da Brian av Bretagne besluttet å reise hjem. Roberts autoritet i sørvest har derfor fått mange til å betrakte ham som jarl av Cornwall, men det er usikkert om han formelt ble gitt denne tittelen.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Hans første offentlig handling etter erobringen skjedde i 1069 da han sammen med sin fetter Robert av Eu ledet en hær mot en styrke av dansker som hadde gått i land ved munningen av elven Humber og deretter beleiret York. Etterhvert den normanniske hæren nærmet seg besluttet danskene å trekke seg tilbake til Fenland, et sumpområde, hvor de trodde de ville være trygge. Normannerne overrasket danskene mens de ble underholdt av fiendtlig stemte innfødte, og danskene ble «forfulgt dem med stort mannefall helt til skipene deres».

Etter dette er det få ganger som Robert blir nevnt i dokumentasjonene, muligens for han kanskje tilbrakte mye av sin tid i Normandie, inntil han er tilstede ved Vilhelm Erobrerens dødsseng i 1087 hvor han bønnfalt for at broren Odo måtte bli løslatt. Odo hadde vært fengslet siden et opprør i 1082. Det er sagt at Vilhelm var måteholden på å akseptere forespørselen da han mente at Odo uforbederlig kjeltring. Da Vilhelm var begravd gjorde Odo opprør igjen mot Vilhelms sønn og arving, Vilhelm Rufus, og framførte kravene til den nye hertugen av Normandie, Robert Curthose, eldre bror av Rufus. Odo klarte å overtale broren Robert til å delta i opprøret som imidlertid mislyktes. Mens Odo ble sendt i landflyktighet til Normandie av Rufus, slapp Robert straff og ble tatt tilbake til gunst, muligens på grunn av sine omfattende eiendommer betydde at det var verd for kongen å få hans støtte.

Familieliv, personlighet og død[rediger | rediger kilde]

Ingenting er kjent om Roberts liv etter sistnevnte handling; det synes som om han døde en gang før året 1103 da hans sønn William de Mortaigne, hadde ganske sikkert etterfulgt ham, kanskje allerede i år 1095.

Robert ble gift med Matilda, datter av Roger de Montgomerie, 1. jarl av Shrewsbury, og med henne fikk han en sønn, den før nevnte William, og tre døtre; Agnes som ble gift med André de Vitry, Denise, gift i 1078 med Guy, 3. sire de La Val; og Emma av Mortain, gift med Guillaume IV, grev av Toulouse.

William av Malmesbury beskrev Robert som «en man med et tungt og tregt vesen, men ingen slemme forbrytelser er lagt til hans anklager. Han hadde motet til sitt folk, og hans oppførsel som kommandant er ikke knyttet til noen grusomme handlinger. Skandale har ikke vært opptatt med hans navn som ektefelle. Ingen disharmoni er kjent for å ha forstyrret hans hjemlige lykke...»

I BBCs TV-drama i to deler, Conquest (1966), ble Robert av Mortain spilt av skuespilleren Gordon Whiting, og i TV-dramaet Blood Royal: William the Conqueror (1990) ble han framstilt av Richard Ireson.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]