Herleva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Avbildning av Herlevas tre sønner (fra venstre til høyre: Odo, Vilhelm Bastarden (prominent i midten), og Robert) på Bayeuxteppet.

Herleva av Falaise (ca. 1003 – ca. 1050), også kjent som Herleve,[1] Arlette[2], Arletta[3] og Arlotte,[4] var mor til Vilhelm I av England. Hun hadde i tillegg to andre sønner, Odo av Bayeux og Robert, greve av Mortain, som ble fremtredende i Vilhelms rike i England og Normandie.

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Herlevas bakgrunn og omstendighetene rundt Vilhelms fødsel utenfor ekteskap, noe som ga ham navnet «Vilhelm Bastarden», har vært uklart. De skriftlige kildene er datert en generasjon eller senere, og er heller ikke samstemmig. Den mest aksepterte versjonen forteller at hun var datteren av en garver ved navn Fulbert fra den lille normanniske byen Falaise familien levde i. Oversettelsen er noe usikker og Fulbert kan like gjerne ha vært en pelsbereder, drevet med balsamering, apoteker, eller en som la ut likene for begravelse.[5]

Det har blitt hevdet at Herlevas far slett ikke var garver, men var et medlem av borgerklassen, det vil si de som bodde i byene (burgher).[6] Dette er støttet av det faktum at hennes brødre opptrer i et senere dokument som vitner for en umyndig Vilhelm. Også greven av Flandern aksepterte senere Herleva som en skikket verge for hans egen datter. Begge fakta ville ha vært bortimot umulig om hennes far (og derfor hennes brødre) var en garver, noe som er litt mer enn en bonde.

Forholdet til Robert «den praktfulle»[rediger | rediger kilde]

I henhold til en legende, fortsatt presentert av turistguidene i Falaise, startet det hele da den unge hertug Robert I av Normandie, også kalt for «den praktfulle», så Herleva fra taket av sitt borgtårn. Gangvegen den dag i dag ser fortsatt ned på fargernes huller som er skåret inn i borggården nedenfor. Den tradisjonelle måten lær og tøy ble farget var at man tråkket dem i farget væske med bare føtter. Herleva skal etter sigende å ha sett hertugen på festningsvoll overfor, og løftet skjørtene nok opp til at hun tiltrakk seg hertugens oppmerksomhet. Hertug Robert beordret henne ført inn bakvegen, men Herleva nektet og sa at hun ville kun komme inn i hertugens borg på hesteryggen gjennom hovedporten og ikke som en vanlig borger. Da hertugen var mer enn ivrig etter å møte den unge kvinnen gikk han med på det. I løpet av noen dager var Herleva kledd i de fineste klær hennes far kunne skaffe og red stolt gjennom hovedporten på en hvit hest med høyt hevet. Således ble hun etter sigende hertugens elskerinne. Hun fødte senere en sønn, Vilhelm, enten i 1027 eller året etter, og antagelig også en datter, Adelaide av Normandie|Adelaide, i 1030.

Gift med Herluin de Conteville[rediger | rediger kilde]

Herleva giftet seg senere med Herluin de Conteville i 1031, en mann som vi ellers vet lite om. En del skrifter har hevdet at hertug Robert alltid elsket henne, men var forhindret fra å gifte seg med henne på grunn av klasseforskjellen. Han ga en uansett et godt gifte til en av sine egne menn.

Andre kilder hevder at Herleva ikke giftet seg med Herluin før etter at Robert døde i 1035 ettersom det ikke finnes nedtegnelser av at Robert skaffet seg andre forhold, mens Herluin giftet seg med en annen kvinne, Fredesendis, på den tid da han grunnla klosteret i Grestain.[7]

Fra hennes ekteskap med Herluin fikk hun to sønner; Odo, som senere ble biskop av Bayeux, og Robert som er referert til Hollingsheadskrøniken som Le Seigneur de Barde (Beathe), i hva som kom til å bli kalt greve av Mortain. Begge ble framtredende figurer under Vilhelms regime. De fikk også minst to døtre, Emma, som ble gift med Richard LeGoz (de Averanches), og en som navnet er ukjent på som ble gift med William eller Guillaume, herre av la Ferté-Macé.[8]

Død[rediger | rediger kilde]

I henhold til Robert av Torigni, en normannisk munk og krønikeskribent, ble Herleva gravlagt ved klosteret Grestain som hennes ektemann hadde grunnlagt sammen med deres sønn Robert en gang rundt 1050. Det vil si at Herleva var i førtiårene da hun døde, men David C. Douglas har antydet at Herleva antagelig døde før ektemannen hadde grunnlagt klosteret ettersom hennes navn ikke er oppført blant klosterets velyndere, noe Herlueins andre hustru, Fredesendis, gjør.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Douglas, David C.: William the Conqueror (1964), s. 15
  2. ^ Freeman, Edward A.: The History of the Norman Conquest (1867), s. 530
  3. ^ Palgrave, Sir Francis: The History of Normandy and of England (1864), s. 145
  4. ^ Abbott, Jacob: William the Conqueror (1903), s. 41
  5. ^ van Houts, Elisabeth M. C.: 'The Origins of Herleva, Mother of William the Conqueror', i English Historical Review, bind 101, ss. 399-404 (1986)
  6. ^ McLynn, Frank: 1066: The Year of the Three Battles. ss. 21-23 (1999) ISBN 0-7126-6672-9
  7. ^ «Norman Nobility». Foundation for Medieval Genealogy.
  8. ^ Douglas 1964, s. 381
  9. ^ Douglas 1964, s. 382