Robert Southey
Robert Southey (født 2. august 1774, død 21. mars 1843) var en engelsk dikter av den romantiske skolen, og en av de såkalte Lake Poets. Selv om han ikke er så berømt som for eksempel sin samtidige William Wordsworth, så er diktningen hans fremdeles populær.
Han ble født i Bristol og utdannet ved Westminster School (som han ble utvist fra fordi han hadde skrevet en artikkel som fordømte pisking), og Balliol College i Oxford (om denne tiden i Oxford sa Sothey senere at «alt jeg lærte var litt svømming og litt båtaktivitet»). Etter å ha eksperimentert med et skrivepartnerskap med Samuel Taylor Coleridge, ga han ut sin første diktsamling i 1794. Samme året diskuterte han, Coleridge og noen andre om de skulle etablere et idealistisk fellesskap i Amerika. Siden planla de å danne dette kollektivet i Wales, men gav til slutt opp ideen.
Southeys kone, Edith, var søster til Coleridges kone. Southey-familien bosatte seg i Greta Hall i Keswick i Lake District, og levde på en liten inntekt. Fra 1809 skrev han for Quarterly Review, og i 1813 hadde han blitt så kjent at han ble utnevnt til Poet Laureate.
I 1819 ble Southey venner med sivilingeniøren Thomas Telford, og ble med han på en lang reise for å se på ulike prosjekter i det skotske høylandet. Southey førte dagbok og skrev ned sine observasjoner.
I 1838 døde Edith, og Southey giftet seg med Caroline Anne Bowles, som også var dikter. Mange av diktene til Southey blir fremdeles lest av skolebarn. De menst kjente er «The Inchcape Rock» og «After Blenheim», som sannsynligvis er et av de første antikrigsdiktene som finnes.
