William Cowper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Cowper
William Cowper
Portrettmaleri av William Cowper, malt av George Romney.
Født 26. november 1731
Berkhamsted, Hertfordshire, England
Død 25. april 1800 (68 år)
East Dereham, Norfolk, England
Utdannelse Westminster School
Yrke Poet

William Cowper (uttales Cooper; født 26. november 1731, død 25. april 1800[1]) var en engelsk poet og salmedikter. Som en av de mest populære poetene i sin samtid forandret Cowper retning på den engelske syttenhundretallsdiktningen med å skrive om hverdagsliv og scener fra den engelske landsbygden. På mange måter var han en slags forløper for den romantiske poesien. Samuel Taylor Coleridge kalte han for «den beste moderne poeten», mens William Wordsworth spesielt likte diktet Yardley-Oak. Cowper var nevø av poeten Judith Madan.

Cowper var alvorlig manisk depresiv, og selv om han fant styrke i evangelikal kristendom som også var inspirasjonen for hans mange salmer, følte han ofte tvil, og fryktet at han var dømt til fortapelse. Hans religiøse engasjement og samarbeid med John Newton (som skrev salmen Amazing Grace) førte til mye av poesien han er best husket for.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Berkhamsted i Hertfordshire i England i 1731. Etter å ha gått på skole på Westminster School, begynte han i lære hos en Mr. Chapman, en advokatEly Place i Holborn, for å få opplæring for en karriere innen jus. I denne tiden bodde han hos onkelen sin, Ashley Cowper, og ble forelsket i kusinen sin Theodora, som han ønsket å gifte seg med. Men som James Croft som i 1825 først publiserte diktene han skrev til Theodora sa: «faren hennes mente at en union av to personer som var i så nær slekt var upassende, og nektet å godta ønskene til sin datter og nevø.» Avslaget gjorde Cowper fotvilet.

I 1763 fikk han tilbud om et såkalt «Clerkship of Journals» i House of Lords, men brøt sammen under presset som kom med den følgende eksamenen. Han gikk gjennom en periode med mental sykdom. I denne perioden prøvde han tre ganger å begå selvmord og ble sendt til Nathaniel Cottons asyl i St. Albans for å bli frisk. Diktet hans «Hatred and vengeance, my eternal portions» (av og til kalt «Sapphics») ble skrevet i perioden etter selvmordsforsøkene.

Etter å ha blitt frisk slo han seg ned i Huntingdon sammen med den pensjonerte presten Morley Unwin og hans kone Mary. Cowper ble så god venn med familien Unwin av han flyttet inn i huset deres og senere flyttet sammen med dem til Olney i Buckinghamshire hvor den tidligere slavehandleren John Newton nå jobbet som prest. Ikke lenge etterpå ble Morley Unwin drept da han falt fra hesten sin, men Cowper fortsatte å bo i huset, og ble etterhvert svært knyttet til to Mary Unwin.

I Olney inviterte Newton Cowper til å bidra i en salmebok han jobbet med. Resultatet, kjent som boken Olney Hymns kom ikke ut før i 1779, men inneholder salmer som «Praise for the Fountain Opened» (starter med ordene «There is a fountain fill'd with blood») og «Light Shining out of Darkness» (starter med ordene «God moves in a mysterious way») som skulle bli noen av Cowpers mest kjente vers. Flere av Cowpers salmer, i tillegg til andre salmer som først ble publisert i Olney Hymns er i dag bevart i Sacred Harp-tradisjonen.

I 1773 fikk Cowper, som da var forlovet med fru Unwin, et nytt anfall av mental sykdom, og mente at ikke bare var han dømt til en evighet i Helvete, men at Gud også krevde live hans som offer. Sykdommen gjorde at forlovelsen ble brutt, men Mary Unwin tok seg av han med stor omsorg, og etter rundt et år begynte han å bli bedre igjen. I 1779, etter at Newton hadde dratt fra Olney til London, fortsatte Cowper å skrive. Mary Unwin ville holde han opptatt med noe, og foreslo at han skulle skrive om det hun kalte for «The Progress of Error», og etter at han hadde skrevet en satire om sitt eget navn, skrev han sju andre dikt. Disse ble utgitt i 1782 under navnet Poems by William Cowper, of the Inner Temple, Esq..

Crazy Kate, illustrasjon til Cowpers The Task av Henry Fuseli (1806–1807).

Året før denne boken kom ut, møtte Cowper den sofistikerte og sjarmerende enken Lady Austen som gav han inspirasjon til flere dikt. Cowper selv sier dette om opphavet til det mange mener er hans viktigste verk The Task, i en omtale av originalutgaven som kom ut i 1785:

"...A lady, fond of blank verse, demanded a poem of that kind from the author, and gave him the SOFA for a subject. He obeyed; and, having much leisure, connected another subject with it; and, pursuing the train of thought to which his situation and turn of mind led him, brought forth at length, instead of the trifle which he at first intended, a serious affair--a Volume!"

I den samme boken gav Cowper også ut det humoristiske diktet «The Diverting History of John Gilpin», et humoristisk dikt. John Gilpin ble senere sett på som om han reddet Cowper fra galskap.

Cowper og Mary Unwin flyttet til Weston i 1786 og kort tid før dette kom han nær sin kusine Harriet (Theodoras søster), nå Lady Hesketh. I denne perioden startet han oversettelsen av Homers Iliaden og Odysseen til blankvers, og hans versjoner som kom ut i 1791 var de viktigste utgavene av disse diktene siden Alexander Popes utgaver tidligere det århundret, selv om senere kritiker han kritisert Cowper sin utgave av Homer for å ligge for nær John Milton.

I 1795 flyttet Cowper sammen med Mary til Norfolk. de bodde først i North Tuddenham, så i Dunham Lodge nær Swaffham, så i Mundesley før de til slutt slo seg ned i East Dereham.

Mary Unwin døde i 1796, noe som kastet Cowper inn i en depresjon han aldri helt kom ut av. Han fortsatte derimot å jobbe med Homer for en revidert andreutgave av oversettelsen hans og skrev det mektige diktet «The Castaway» i tillegg til at han oversatte en del greske dikt til engelsk og noen fabler skrevet av John Gay til latin.

Cowper døde våren 1800. Han er gravlagt i kapellet som er viet til St. Thomas of Canterbury i St. Nicholas Church, East Dereham. Et vindu i Westminster Abbey forestiller ham.[2]

Hovedverker[rediger | rediger kilde]

Salmer av Cowper[rediger | rediger kilde]

Cowper hadde femten salmer i The Church Hymn book 1872:

  • 127 Jesus! where'er thy people meet
  • 357 The Spirit breathes upon the word
  • 450 There is a fountain, filled with blood
  • 790 Hark! my soul! it is the Lord
  • 856 To Jesus, the Crown of my hope
  • 871 Far from the world, O Lord! I flee
  • 885 My Lord! how full of sweet content (1782 translation)
  • 932 What various hindranes we meet
  • 945 Oh! for a closer walk with God
  • 965 When darkness long has veiled my mind
  • 1002 T is my happiness below
  • 1009 O Lord! in sorrow I resign (1782 translation)
  • 1029 O Lord! my best desire fulfill
  • 1043 There is a safe and secret place
  • 1060 God of my life! to thee I call

I Norsk Salmebok er han representert med en salme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fødselsdato oppgitt etter den nye gregorianske kalenderen. Med gammel tidsregning er datoen 15. november 1731. (1911 Encyclopedia Britannica)
  2. ^ Dunton, Larkin (1896). The World and Its People. Silver, Burdett. s. 35. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harold Child, "William Cowper", in Ward & Trent, et al. The Cambridge History of English and American Literature. New York: G.P. Putnam’s Sons, 1907–21. Slik den finnes hos Bartleby.com.
  • H.S. Milford, The Complete Poetical Works of William Cowper. London: Oxford University Press, 1913. Sider xxiv-xxx

Verker av Cowper[rediger | rediger kilde]

Verker om Cowper[rediger | rediger kilde]