Robert Henryson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Henryson
Født1425Rediger på Wikidata
Død1506[1][2][3]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseLyriker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of St Andrews
NasjonalitetSkottland

Robert Henryson eller Robert Henderson (født ca. 1425, død ca. 1506) var en poet i Skottland på slutten av middelalderen.

Første år[rediger | rediger kilde]

Det er antatt at Henryson var et medlem av klanen Henderson av Fordell, men det er ingen solide bevis som understøtter hans forbindelse til denne delen av familien i Fordell. Han er beskrevet som «skolemester av Dunfermline»[4], sannsynligvis gymnaset ved benediktinerklosteret Dunfermline Abbey.

Det er ingen opptegnelser på at han har studert ved Universitetet i St Andrews, det eneste skotske universitet den gang, men i 1462 er en «mester Robert Henryson» navngitt blant de som var opptatt ved det nylig grunnlagte University of Glasgow. Det er derfor sannsynlig at hans første høyere utdannelse ble fullført i utlandet, ved Universitetet i Paris eller Universitetet i Leuven i Belgia. I tillegg til å være skolemester finnes en opptegnelse av en notarius Robert Henryson i 1478. Ettersom William Dunbar refererer til ham som avdød i sitt dikt Lament for the Makaris (Sørgesang for makarene) må hans død ha vært en gang i 1500.

Forsøk på å gjøre en kronologi av hans dikt har være begrenset til gjetninger.

Diktverk[rediger | rediger kilde]

Henrysons lengste, og i mange henseende mest originale og virkningsfull verk, er hans Morall Fabillis of Esope, en samling av 13 fabler, hovedsakelig basert på versjonene til det franske Le Roman de Renart, John Lydgate og William Caxton. Det fremstående ved hans verk er den friskhet han har behandlet emnet. Verket er uten like i britisk fabulerende litteratur. Det tidligeste tilgjengelige tekstene er Chartens tekst som ble trykket av Lekpreuik i Edinburgh i 1570 og Harleian Manuscript No. 3865 som nå er i British Museum.

I Testament of Cresseid søkte Henryson supplere Geoffrey Chaucers fortelling Troilus og Criseyde med tragedien om Cresseid. Her redder hans litterær fagkyndighet ham fra den katastrofe det må ha vært å overvinne en annen poets foretak i å fortsette den fortelling som Chaucer bevisst ha latt stå ufortalt. Beskrivelsen av Cresseids spedalskhet, om hennes møte med Troilus, hennes sorg og veldedighet, og om hennes død, gir diktet en høytstående plass i denne genren.

Diktet med tittelen Orpheus og Eurydice, som trekker på Boëthius, inneholder noen gode avsnitt, spesielt Orpheus’ lyriske sørgetale med omkvedet «Quhar art thow gane, my luf Erudices?» og «My lady quene and luf, Erüdices». Det er fulgt av en lang moral i mønster av fablene.

13 kortere dikt har blitt tilskrevet Henryson. Av disse er kanskje en dialog i form av et hyrdedikt, Robene og Makyne, kanskje det beste av disse og av alt han har skrevet. Modellen kan kanskje finnes i pastourailes, men det star stødig på egne kvaliteter. I motsetning til de fleste andre kortere dikt følger det ikke den chaucerianske tradisjonen. Andre diktstykker behandler konvensjonelle emner fra 1400-tallet: alder, død, forhastet tillit, den vises ønsker og tilsvarende. Versene med tittelen Sum Practysis of Medecyne, som enkelte har betvilt at Henryson har skrevet, er et eksempel på den larmende og burlesk stavrim som er representert med et enkelt dikt i verkene til de store skotske diktere som William Dunbar, Gavin Douglas og David Lyndsay. Av denne grunnen, om ikke annet, er forskjellen i dets mønster ikke et argument mot dets ekthet.

Manuskriptene for tekstene er Asloan, Bannatyne, Maitland Folio, Makculloch, Gray og Riddell. Chepman and Myllar's Prints (1508) har bevart to av de mindre diktene og et fragment av Orpheus og Eurydice. Den første komplette utgaven ble satt sammen av David Laing (1 vol., Edinburgh, 1865).

Robert Henryson er æret i Makars' Court på utsiden av Writers' Museum, Lawnmarket, Edinburgh.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trove, Trove person-ID 857496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, PLWABN-ID 9810593357805606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «scholemaister of Dunfermeling», på tittelsiden av 1570-utgaven av bok Fables.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]