John Lydgate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Lydgate
John Lydgate
John Lydgate
Født ca. 1370
Lidgate, Suffolk
Død ca. 1449
Bury St Edmunds
Yrke Munk, poet
Nasjonalitet England England
Språk Engelsk
Periode 1400-tallet
Sjanger Dikt, allegorier, fabler og romanser

John Lydgate av Bury (ca. 1370 – ca. 1449[1]) var en munk og poet som ble født i Lidgate, Suffolk, i England. Han var en samtidig og venn av Geoffrey Chaucer. I sin egen diktning var han en forlengelse av Chaucer og etterlignet hans verker, unntatt i den poesi som var religiøs i sin natur.

Tidlig liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han gikk i inn benediktinerklosteret Bury St. Edmunds nord for London i Suffolk i en alder av femten, ca. 1382, ble munk året etter og ordinert som prest i 1397.

John Lydgates liv var samtidig med Geoffrey Chaucer som han stadig referer til som sin mester og forbilde. Chaucer døde en gang rundt 1400 da Lydgate var rundt 30 år gammel og han levde selv femti år til. Om Lydgate noen gang møtte Chaucer er uvisst, skjønt han møtte kanskje hans sønn Thomas Chaucer som var en rik og innflytelsesrik person på denne tiden.

Mye av Lydgates diktning var en etterligning av Chaucers, men en stor andel var også av utpreget religiøs diktning som reflekterte hans liv som munk: livet til helgene i rim og i allegorier. En tredjedel av hans diktning var mer ledighetsdikt.

Støtte fra de mektige[rediger | rediger kilde]

Selv som munk var han en profilert dikter og han opprettholdt kontakt med tidens betydelige menn, medlemmer av hoffet og selv den kongelige familie, som kong Henrik IV, Henrik V og Henrik VI av England, og han mottok støtte og beskyttere fra mange av de mektigste i riket som borgermesterere og eldermen i London, foruten Richard de Beauchamp, 13. jarl av Warwick og Henrik V og Henrik VI, men hans hovedstøtte fra 1422 var Humphrey, hertug av Gloucester. En del av hans poesi er således hoffdiktning for å prise sine beskyttere.

Reising og skriving[rediger | rediger kilde]

I 1423 ble han gjort til prior og klosterforstander av Hatfield Regis (i dag Hatfield Broad Oak) i Essex, men han frasa seg posisjonen formelt i 1434 for å kunne reise og skrive. Reelt sett bodde han på Hatfield i årene 1423 til 1426 og det var antagelig kun av enkelhets skyld ved at det halverte distansen til det kongelige palass i Windsor i forhold til Bury. Deretter var han ved hoffet i Paris, London og ved Windsor.

Han var i Paris i årene 14261427 og der oversatte han til engelsk Daunce of Machabree (Dødens dans) og et fransk dikt av Lawrence Calot, Tittel og stamtavle for Henrik VI (The Title and Pedigree of Henry VI), en genealogisk rettferdiggjøring av kongens krav til den franske trone.

Han skrev det meste, dikt, allegorier, fabler og romanser, dog var han mest berømte verk hans lange og mer realistiske Boka om Troja (Troy Book), Beleiringen av Theben (Siege of Thebes) og Prinsenes fall (Fall of Princes). Den første tittelen var en oversettelse av en latinsk prosafortelling av Guido delle Colonne, Historia destructionis Troiae. Man har også antatt Lydgate har skrevet London Lickpenny, et velkjent satirisk verk, men hans forfatterskap for dette stykket er meget omdiskutert.

Totalt skrev han rundt 145 000 linjer med dikt i henhold til Lydgate kanon som ble publisert av Alain Renoir og David Benson i deres revisjon av John Wells' Manual of the Writings in Middle English som teller 195 verker tilskrevet Lydgate. Det er egentlig nøyaktig 200 verker, men noen få er kun andre versjoner av det samme. Over tid var det mange dikt som ble tilskrevet Lydgate og den dag i dag er hans kanon under revisjon. Stephen R. Reimer online prosjekt, The Canon of John Lydgate Project, undersøker rundt 450 tidlige manuskripter og hvor han mener at 396 kan være Lydgate. Selv med et grovt anslag synes det som han skrev bortimot fire ganger mer enn for eksempel William Shakespeare.[2]

Siste år[rediger | rediger kilde]

I hans senere år levde han og sannsynligvis døde i klosteret Bury St. Edmunds, rundt 80 år gammel. Oxford English Dictionary siterer Lydgate med den tidligste opptegnelse for bruken av ordet «talent» i referanse til å ha en begavet tilstand av naturlig dyktighet.

Sitat[rediger | rediger kilde]

«Who lesith his fredam, in soth, he lesith all».
—et gammel ordspråk som Lydgate inkluderte i sin moralske fable The Churl and the Bird[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Reimer har beregnet at Lydgate døde i 1449, men andre har satt datoen senere til 1451, se ekstern lenke
  2. ^ Reimer, se ekstern lenke
  3. ^ Platt, Colin (1996). King Death: The Black Death and its aftermath in late-medieval England. London: UCL Press Limited. ISBN 1-85728-313-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]