Dunfermline Abbey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dunfermline Abbey og kirke, illustrasjon fra 1902.

Dunfermline Abbey er ruinene av et stort bendiktinerkloster som ble grunnlagt i 1070 av dronning Margaret, hustru til Malcolm Canmore og sønnedatter av Edmund Ironside, konge av England. Grunnmuren til kirken er under den nåværende kirken, bygget på 1100-tallet i romansk rundbue-stil.

Robert Bruce, Robert I av Skottland, er begravd under koret, nå sete for den nåværende sognekirken.

Klosteret ble herjet i 1560 og forfalt, men deler av kirken fortsatte å være i bruk.

Betydelige deler av klosterbygningene står fortsatt, inkludert det store refektoriumet (spisesalen). Ved siden av klosteret ligger Dunfermline Palace.

Klosteret var fødestedet for Karl I av England, den siste britiske monark som ble født i Skottland.

Dunfermline Abbey er et av de viktigste stedene i Skottland, og med unntaket av Iona har det begravd flere av Skottlands kongelige døde enn noe annet sted i kongeriket. Innenfor dets område er dronning Margaret og Malcom Canmore; deres sønner Edgar og Alexander I, sammen med sin dronning; David I og hans to dronninger; Malcolm IV; Alexander III med hans første kone og deres sønner David og Alexander; Robert Bruce med sin dronning Elizabeth og deres datter Matilda; og Annabellea Drummond, hustru til Robert III og mor til Jakob I.

Dunfermline kloster, hovedinngangen.

Robert Bruces hjerte hviler i Melrose, men hans bein ligger Dunfermline Abbey hvor (etter at skjelettet ble gjenoppdaget i 1818) ble gravlagt på nytt med all den prakt som var passende under prekestolen på den nye kirken. I 1891 ble prekestolen skjøvet til side og en monumental bronseplate ble lagt ned i gulvet for å indikere det kongelige gravsted.

Gravsteinen til dronning Margaret og Malcolm Canmore, som ligger innenfor de ødelagte veggen til Vår frues kapell, ble restaurert og inngjerdet på ordre av dronning Victoria.

I løpet av vinteren 1303 ble hoffet til Edvard I av England holdt i klosteret, og da det reiste året etter ble de fleste av bygningene brent. Da reformatorene angrep klosteret i mars 1560 sparte de bare kirken som senere ble benyttet som sognekirke helt til 1800-tallet, og former nå vestibylen i den nye kirken. Dette byggverket, i vinkelrett stil, ble åpnet av publikum i 1821, okkuperer stedet for det gamle kirkekoret, men i en annen byggestil og størrelse enn den opprinnelige strukturen.

Den gamle bygningen var et fint eksempel på den enkle og massive normannerstilen, som kirken vitner om, og hadde en vakker døråpning på vestfronten. En annen rik normannisk døråpning ble avdekket på sørveggen i 1903 da murerne slo igjennom for å bygge et minnesmerke for de soldatene som hadde dødd i sørafrikanske krigen. Et nytt sted ble funnet for dette minnesmerket for at den gamle og vakre inngangen kunne bli tatt vare på. Den ærverdige strukturen blir ivaretatt av myndighetene, men private har med stor gavemildhet sørget for flere vinduer med glassmalerier.

Av selve klosteret finnes fortsatt den sydlige veggen til spisesalen og som har et vakkert vindu.

Den nåværende kirkebygningen (på stedet for koret til det gamle klosteret) er fortsatt i bruk som sognekirke og benytter navnet Dunfermline Abbey. I 2002 hadde frikirkemenighet 806 medlemmer og presten er Alastair Jessamine (siden 1991).

Kilde[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]