Richard Meier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Richard Meier (født 12. oktober 1934 i Newark, New Jersey) er en amerikansk arkitekt, kjent for sin rasjonelle design og bruken av hvitfarge.
Meier fikk en bachelorgrad ved Cornell University i 1957 og arbeidet i kort tid for Skidmore, Owings & Merrill i 1959, så for Marcel Breuer innen han startet sin egen praksis i New York i 1963. Han ble kjent som én av «The Five» i New York i 1972. Oppdraget for Getty Centre i Los Angeles i 1984 skapte Meier verdensberømmelse.
Han er især kjent for museumsutgavene av sine rasjonelle, hvite bygninger.
En stor del av Meiers verker bygger på verkene til arkitekter fra begynnelsen av 1900-tallet, særskilt Le Corbusier, og især hans tidlige verk. Han utvidet mange idéer som var tydelige i Le Corbusiers verker, særskilt Villa Savoye og den sveitsiske paviljongen.
Meiers verker gjenspeiler også innflytelsen fra andre designere, slik som Ludwig Mies van der Rohe og, i visse tilfeller, Frank Lloyd Wright og Luis Barragán (uten fargen).
Smith House i Connecticut blir betraktet som ett av hans nøkkelverker. Giovanitti House i Pennsylvania er dekket med porselensemaljerte plater.
Vernebygget rundt Ara Pacis i Roma fra 2006 er meget omdiskutert. Borgermesteren i Roma har satt opp nedrivning av dette bygget som ett av sine valgløfter[1].
I 1984 fikk han Pritzker-prisen, og i 2006 vant han gullmedalje i arkitektur fra Academy of Arts and Letters.
I boken Meier av Philip Jodidio, blir Meiers samlede verker 1963–2008 presentert.
[rediger] Referanser
- ^ Aftenposten 16. august 2008. Fuhr, Bodil: «Presidenten av de hvite hus»
[rediger] Eksterne lenker
1979: Philip Johnson | 1980: Luis Barragán | 1981: James Stirling | 1982: Kevin Roche | 1983: I. M. Pei | 1984: Richard Meier | 1985: Hans Hollein | 1986: Gottfried Böhm | 1987: Kenzo Tange | 1988: Gordon Bunshaft/ Oscar Niemeyer | 1989: Frank Gehry | 1990: Aldo Rossi | 1991: Robert Venturi | 1992: Álvaro Siza Vieira | 1993: Fumihiko Maki | 1994: Christian de Portzamparc | 1995: Tadao Ando | 1996: Rafael Moneo | 1997: Sverre Fehn | 1998: Renzo Piano | 1999: Norman Foster | 2000: Rem Koolhaas | 2001: Herzog & de Meuron | 2002: Glenn Murcutt | 2003: Jørn Utzon | 2004: Zaha Hadid | 2005: Thom Mayne | 2006: Paulo Mendes da Rocha | 2007: Richard Rogers 2008: Jean Nouvel | 2009: Peter Zumthor |

