Reisen mot Vest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsmykning fra Den lange korridor i Sommerpalasset i Beijing. De fire helter i historien, fra venstre til høyre: Sun Wukong, Xuanzang, Zhu Wuneng og Sha Wujing.

Reisen mot Vest (kinesisk: 西游记; pinyin: Xīyóujì; Wade-Giles: Hsiyu-chi) er en av de fire klassiske romaner i kinesisk litteratur. Den ble opprinnelig utgitt anonymt i 1590-årene under Ming-dynastiet, og selv om det er ikke er noen direkte beviser for hvem som skrev den, tilskriver man tradisjonelt Wu Cheng'en forfatterskapet.

Romanen er en fiktiv og mytologisk beretning om den buddhistiske munk Xuanzangs pilegrimsferd til India under Tang-dynastiet for å hente sutraene, buddhistiske hellige tekster. Bodhisattvaen Guan Yin gir, etter ønske fra Buddha Amitabha, denne oppgaven til munken og hans tre disipler og beskyttere: apen (Sūn Wùkōng), grisen (Zhū Bājiè) og sandmonsteret Shā Wùjìng.

Romanen regnes som en av de fire klassiske romaner i kinesisk litteratur.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

En kinesisk illustrasjon fra 1700-tallet.

Romanen er på 100 kapitler. Teksten skifter mellom vers og prosa, hvor versene særlig brukes for beskrivelse av omgivelser, personer og kamper.

Man kan inndele romanen i fem seksjoner (eller fire, hvis man betrakter kap. 8-12 som en enhet):

  • Kapitel 1-7: En frittstående prolog. Disse kapitler handler utelukkende om Sūn Wùkōng: hans fødsel, studier under patriarken Subhodi, hvordan han forstyrrer (den østlige, taoistiske) himmelens orden og til sist innesperres av Buddha. Sun Wukong fødes av en stein som næres av de fem elementer, lærer tao, 72 polymorfe transformasjoner, kamp, udødelighetens hemmeligheter, og ved list og kraft vinner seg tilnavnet Qitian Dasheng (forenklet kinesisk: 齐天大圣; tradisjonell kinesisk: 齊天大聖), en «store himmelens likeman og vismann». Hans krefter vokser i den grad at de kan måle seg med alle de østlige (taoistiske) guddomme,. Prologen kulminerer i Suns opprør mit Himmelen etter at han hadde fått seg en plass i det himmelske embedsverk. Hovmod står for fall når Buddha klarer å fange ham under et djell, og forsegler det med en talisman for fen hundre år.
  • I Kapitel 8 beslutter Buddha seg for å tildele hellige skrifter til kineserne. Han sender Guān Yīn til Kina for å finne en pilegrim som kan hente skriftene. Underveis finder Guān Yīn de kommende disipler.
  • Kapitel 9-12 forteller om Xuán Zàngs bakgrunn samt om den kinesiske keisers beslutning om å avholde en offertjeneste for de døde.
  • Kapitel 13-97 beskriver selve reisen og de mange prøvelser som det er Xuán Zàngs skjebne å skulle underkastes. Typisk er prøvelsen er et møte med et uhyre som tar munken til fange. Ved Sūn Wùkōngs styrke og snedighet, og ofte med hjelp fra himmelen, klarer man å beseire uhyret.
  • Kapitel 98-100 forteller om møtet med Buddha, turen tilbake, samt om de fem hovedpersoners belønning.

Religiøs bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som bakgrunn for romanen ligger den tradisjonelle kinesiske folketro. Buddhisme, taoisme og konfucianisme blir sammenblandet. Reisen har et buddhistisk formål, og det skjer at uhyrer har forkledt seg som taoister, men som Sun Wukong sier til en konge i kapitel 47: «Jeg håper du vil ære de tre religioners enhet: hedre buddhistmunkene, også hedre taoistene, og sørge for å understøtte de talentfulle.»

En lang rekke guder og mytiske personer optrer i romanen, og hjelper ofte Sun Wukong med å beseire uhyrene. Guan Yin, Lao-tse og Jadekeiseren med hele hans hoff opptrer hyppig, og landskapets lokale guddommer kommer når Sun Wukong kaller.

Svensk oversettelse[rediger | rediger kilde]

I Sverige er hele verket blitt utgitt i fem bind 1995-1996 i en oversettelse av Göran Malmqvist.

Litteraturkritiske studier[rediger | rediger kilde]

  • James S. Fu: Mythic and Comic Aspects of the Quest. Singapore: Singapore University Press, 1977.
  • C.T. Hsia: «The Journey to the West», i The Classic Chinese Novel. New York: Columbia UP, 1968. 115–164.
  • Karl S.Y. Kao: «An Archetypal Approach to Hsi-yu chi», i Tamkang Review 5, no.2 (Oct 1974). 63–98.
  • Andrew Plaks: The Four Masterworks of the Ming Novel. Princeton: Princeton UP, 1987. 183–276.
  • Andrew Plaks: «Journey to the West», i Miller, Barbara S. (red.): Masterworks of Asian Literature in Comparative Perspective. New York – London: M.E. Sharpe, 1994. 272–284.
  • Anthony C. Yu: «Two Literary Examples of Religious Pilgrimage: The Commedia and the Journey to the West», i History of Religions 22, no. 3 (Feb 1983). 202–230.