Reflasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Reflasjon er en situasjon hvor det blir iverksatt tiltak for å bringe den økonomiske situasjonen tilbake til et tidligere eller normalt nivå, i form av økt etterspørsel eller sysselsetting. I pengepolitikken brukes det om sentralbankers virkemidler, som enten vil være å øke pengemengden (bedre likviditeten i markedet), eller å øke inflasjonen ved hjelp av styringsrenten etter en periode med uønsket deflasjon. I finanspolitikken brukes det om myndigheters innføring av skatte- og/eller avgiftslette for å lette på det økonomiske presset.

Reflasjon er et vanlig mottiltak ved deflasjon, i motsetning til disinflasjon som brukes ved uønsket høy inflasjon. I mellomkrigstiden ble det foretatt aktiv inflasjonsstyring som pengepolitisk tiltak mot deflasjonen og nedgangsperioden på den tiden.