QDGC
QDGC – Quarter Degree Grid Cells (eller QDS – Quarter Degree Squares) er en måte å dele lengde/breddegrad-ruter opp i mindre ruter. Ved å gi de mindre rutene unike navn etter en standard er man i stand til å referere kvadratiske områder med en unik kode. På denne måten får man det man kaller et geokodesystem. Metoden beskrives i detalj i en vitenskapelig artikkel [1].
En kode som representerer et område på omtrent 55 x 55 kilometer (ca. 3000 km²) vil på denne måten benevnes slik:
- E010S01A
Rundt ekvator teller vi 360 lengdegrader. Fra nordpolen til sydpolen teller vi 180 breddegrader. Samlet gir dette oss 64800 (360 x 180) ruter som dekker jordens overflate. Disse rutene blir mer avlange dess nærmere vi kommer polene. Ved polene er de ikke lengre rektangulære, men ender opp i spisse triangler hvor den nordligste/sydligste enden ligger på polpunktet.
Rundt ekvator er disse rutene tilnærmet kvadratiske. Fra ca. +/-40 breddegrader gjør dette rutene bra egnet til presentasjon av fenomener som kan generaliseres. Gradekvadrater (1 x 1 grad) er imidlertid litt store for biologisk relaterte observasjoner. Ved å dele disse rutene opp i mindre ruter får man et verktøy som er godt egnet for presentasjon av data knyttet til biologisk mangfold.
Hver graderute er angitt med en full referanse. E010S01 er referansen til en rute i Tanzania. S betyr at ruten ligger sør for ekvator, og E betyr at den ligger øst for nullmeridianen. Numrene refererer til lengde og breddegrader.
En rute uten noen lavere referanse kalles QDGC nivå 0. Det er altså en slik rute som kan deles i fire.
| A | B |
| C | D |
For å få enda mindre ruter kan rutene over også deles i fire. Dette gir oss totalt 16 ruter i en graderute. Navnene på rutene i det nye nivået gis navn etter samme standard. Full referanse til en QDGC nivå 2 rute ville derfor bli:
- E010S01AD
Også ruten AD kan deles opp i fire. Denne oppdelingen fortsettes til man når et nivå som er hensiktsmessig i forhold til den arten man studerer. Hensiktsmessigheten er igjen avhengig av forhold som rekkevidde, artens sårbarhet, observasjonsdataenes nøyaktighet mm.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ R. Larsen, T. Holmern, S. D. Prager, H. Maliti and E. Røskaft (2009) Using the extended quarter degree grid cell system to unify mapping and sharing of biodiversity data, African Journal of Ecology. Volume 47, Issue 3 , Pages382 - 392