Pyreneus-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvartalet Pyreneus på en byplan over Gamla stan i 1978.

Pyreneus-kvartalet (svensk: Kvarteret Pyreneus) er et langsmalt kvartal i Gamla stan i Stockholm. Kvartalet er omgitt av Helga Lekamens gränd i sør, Västerlånggatan i øst, Stora Gråmunkegränd i nord og Stora Nygatan i vest. Kvartalet består i dag av fem eiendommer hvor Pyreneus 1 er identisk med Stora Nygatan 5 og Pyreneus 5 med Västerlånggatan 18. Bygningen i Pyreneus 2 har interessante murrester fra middelalderen i behold og i Pyreneus 1 hadde hugenottene sin kirke mellom 1752 og 1878.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Nesten samtlige kvartalsnavn i Gamla stan ble til på siste del av 1600-tallet og er oppkalt etter begrep (først og fremst guder) fra den greske og romerske mytologien. Pyreneus var ifølge gresk og romersk mytologi konge av Trakia og skildres i Ovids «Metamorfoser».[1]

Kvartalet[rediger | rediger kilde]

Kvartalet er i dag det nordligste av et knippe smale smug (så kalte vattugränder) og smale kvartaler som strekker seg vestover fra Västerlånggatan mot Mälarens strandlinje som i middelalderen lå betydelig høyere opp. På den tiden bodde det for en stor del yrkesgrupper som trengte vann til sin yrkeutøvelse her, for ekspempel buntmakere og slaktere.[2] Fram til midten av 1940-tallet lå tre liknende smale kvartaler nord for kvartalene Pyreneus og Mercurius som hete Lychaon, Nessus og Minotaurus. De forsvant i forbindelse med ombyggnaden av Cephalus-kvartalet.

Pyreneus 1[rediger | rediger kilde]

Stora Nygatan 5, 1900.

Bygningen i Pyreneus 1 (Stora Nygatan 5) ble oppført etter tegninger av arkitekt Carl Hårleman og ble innviet 1. januar 1752. Oppdragsgiver var den Franske reformerte kirken som i 1741 fikk religionsfrihet i Sverige.[1] Hårleman tegnet et tverrstilt, rektangulært kirkerom i to etasjer med kuppellformet tak og store rundbuede vinduer mot gaten. Hans arkitektur ble et forbilde for 1700-tallets praktisk orienterte kirkebygging i landet.[3]

I forbindelse med at hugenottene i 1878 flyttet til nye lokaler ved Humlegårdsgaten 13 ble eiendommen Pyreneus 1 bygd om og hevet med en etasje. Et nytt bjelkelag ble lagt inn der kirkesalen lå. Kirken ble til et forretningsbygg med butikker i to etasjer og kontorer, samt boliger i den nye øverste etasjen.[3] Arkitekt var Carl Sandahl og huset fikk av ham sitt nåværende utseende i nyrenessanse som ikke lenger påminner om Hårlemans vakre bygning fra slutten av 1700-tallet.

I husets første etasje mot Stora Gråmunkegränd lå fra århundreskiftet 1900 og 26 år framover Levin Svensons Bosättnings-Magasin, som ikke bare solgte senger, barnevogner, tepper og gardiner, men også kalosjer og paraplyer. Levin Svenson hadde også en filial på Humlegårdsgatan 13.[4] Siden 1968 finnes jazzklubben Stampen i samme hjørnelokale.

Arkitekttegninger for Pyreneus 1 av Carl Hårleman (1748) og Carl Sandahl (1876).

Pyreneus 2[rediger | rediger kilde]

Huset Pyreneus 2 (Stora Gråmunkegränd 5) skiller seg ut med sin rødmalte fasade. Bygningen inneholder store partier av murverk fra middelalderen og fikk ved en omfattende restaurering i begynnelsen av 1970-tallet tilbake deler av sin opprinnelige fasade. De to nederste etasjene ble datert til 1300- eller 1400-tallet. Den øvre etasjen er kraget ut med en halv stein for å gi etasjen et større areal. Her synes igjenmurte buevinduer. Ovenfor prydes fasaden av et så kalt "sagskift", altså et band av skråstilte mursteiner. Den tredje etasjen ble bygd etter en brann på begynnelsen av 1500-tallet. På fasaden sees også middelalderens rette, helsmidde ankerjern. Interiørmessig er fine tak- og innredningsdetaljer fra 1500- og 1600-tallet bevart.[5]

Detaljbilder av eiendommen Pyreneus 2.

Pyreneus 3, 4[rediger | rediger kilde]

Stora Gråmunkegränd 3, byggesøknadstegning, 15. mai 1798.

Også i eiendommene Pyreneus 3 og 4 (Stora Gråmunkegränd 3 og 2) finnes deler av murverk fra middelalderen bevart. Mellom Pyreneus 2 og 3 ligger et igjenbygd smug som tidligere gikk mellom Helga Lekamens gränd og Store Gråmunkegränd.

Huset ble om- og påbygd og ble hevet med en etasje i 1798 på oppdrag fra jernhandleren Fredric Widbom. I sin byggesøknad fra 15. mai 1798 ønsket han «anställa en Till- och om Byggnad på sine Hus och ägendomar under No 58, 57 och en del af No 56 belägne här inne i Stadens wästra del qvarteret Pyrenaus emellan Stora och Lilla Gråmunke grenderne». På det tidspunktet forsvant også smuget mellom Helga Lekamens gränd og Stora Gråmunkegränd.[6]

Ytterligere en større ombygging ble utført i 1875 da huset fikk sitt nåværende utseende av arkitekt Oskar Erikson. Han tegnet en rikt dekorert fasade i stram klassisisme med kolonner og pilastre mellom vinduene. Byggherre var grossereren Isaak Hirsch.[7]

I huset Stora Gråmunkegränd 3 hadde Bergfalk & Co, delikatesser, fisk- og vilthandel sin aktivitet fra 1840. I 1846 ble eiendommen ervervet av eieren Anders Gustaf Bergfalk. Firmaet var kongelig hoffleverandør og fantes her til 1981. Selskapet finnes fortsatt og ligger i dag ved Varuvägen 9 i Älvsjö.[8]


Pyreneus 5[rediger | rediger kilde]

Eiendommen Pyreneus 5 (Västerlånggatan 18) ble oppført i 1753 og fikk sitt nåværende utseende ved en ombygging  i 1870 av arkitekt A. Svensson. Husets fasader hadde opprinnelig rikere dekor som dog har blitt fjernet.[9]

Nåtidsbilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hasselblad (1979), s. 32
  2. ^ Pyreneus 3, 4: Stockholms stad, Gamla Stan, RAÄ 103: arkeologisk undersökning 1999.
  3. ^ a b Stockholms byggnader (2012), s. 47
  4. ^ Avisannonse for Levin Svensons Bosättnings-Magasin.
  5. ^ Dahlbäck (1987), side 109
  6. ^ Byggesøknadstegning av 15. mai 1798
  7. ^ Byggesøknadstegninger opprettet av Oskar Erikson i april 1875
  8. ^ «Bergfalk & Co: Vår historia.». Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 7. april 2018. 
  9. ^ Butiksfasader i Gamla Stan: byggnadshistorisk utredning och inventering / Maria Lorentzi (text, foto) ; Ingrid Johansson (foto).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bedoire, Fredric (2012) [1973]. Stockholms byggnader: arkitektur och stadsbild (5 utg.). Stockholm: Norstedts Förlagsgrupp. ISBN 978-91-1-303652-6. Libris: 12348272.  
  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Hugo Gebers förlag. ISBN 91-20-06252-4. Libris: 7219146.  
  • Dahlbäck, Göran (1995) [1987]. I medeltidens Stockholm. Monografier utgivna av Stockholms stad (2. utg.). Stockholm: Stockholmia förlag. ISBN 91-7031-051-3. Libris: 7593257. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]