Pomona-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvartalene på Jonas Brolins kart fra 1771.

Kvartalene Pomona større og Pomona mindre er to kvartaler i Gamla stan i Stockholm. Kvartalene omgis av Gåsgränd i nord, Överskärargränd i sør, Stora Nygatan i vest og Västerlånggatan i øst. Mellom dem ligger Gåstorget.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Nesten samtlige kvartalsnavn i Gamla stan ble til på siste del av 1600-tallet og er oppkalt etter begrep (hovedsakelig guder) fra den greske og romerske mytologien. Pomona var frukttrærnes gudinne i romersk mytologi. Navnet stammer fra latin pomum, eple.

Kvartalet[rediger | rediger kilde]

Pomona mindre og Pomona större, 1902 Pomona mindre og Pomona större, 1902
Pomona mindre og Pomona större, 1902
"Herr Måns", Västerlånggatan 24A, 1903.

Kvartalet Pomona var fram til 1796 et langsmalt, sammenhengende kvartal. Etter et forslag fra byarkitekt Johan Eberhard Carlberg (1683–1773), begynte man lage plasser på Stadsholmen hvor brannvernet kunne snu med hest og vogn uten å måtte spenne fra. Tiltaket skulle lette brannslokking og dermed forbedre brannsikkerheten i byen.

I 1796 ble det anlagt en slik plass på nåværende Gåstorget gjennom å rive den midterste eiendommen og la det være igjen en større vestlig og en mindre østlig del. Den vestlige delen fikk beholde sitt opprinnelige kvartalsnavn, mens den østlige ble hetende Pomona mindre. På Jonas Brolins kart fra 1771 er plassen allerede inntegnet. Lignende snuplasser ble anlagt også på nærliggende Sven Vintappares torg samt på Tyska brunnsplan og på Brända tomten.

Gåstorget ble tidligere brukt som en liten handelsplass. På et fotografi tatt av Larssons Ateljé i 1902 vises også at plassen ble brukt som oppstillingsplass for kjerrer.

Mot Västerlånggatan er eiendommen Pomona mindre 2 bygd sammen med med naboeiendommen Ganymedes 3 og danner en enhetlig fasade med adresse Västerlånggatan 24A respektive 24. Gåsgränden nås via et hvelv. I 1744 fikk skinnhandleren Nicolaus Björck som bodde på adressen satt opp to skilt. Begge de kattelignende dyrene, hugd i stein forestilte sannsynligvis mårer og er et gammelt skinnhandlersymbol. De ga opphav til «Sägnen om herr Måns».

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Hugo Gebers förlag. s. 31. ISBN 91-20-06252-4. Libris: 7219146. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]