Proturer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Proturer
Proturer
Vitenskapelig(e)
navn
:
Protura
Silvestri, 1907
Norsk(e) navn: proturer
Hører til: insekter,
leddyr,
protostomier
Antall arter: 725 i verden
175 i Europa
2 i Norge
Habitat: på og i jordsmonn
Utbredelse: hele jorden
Delgrupper:

Proturer er vingeløse primitive insekter, og er svært små, mellom 0,5 og 2 mm. Proturer ble først oppdaget så seint som i 1907. På norsk kalles de bare proturer. Men navnet kan oversettes med «enkelt hale».

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Proturer tilhører ikke de «ekte insektene», men danner sammen med tohaler og spretthaler gruppen «gjemtkjevinger» (Entognatha). Navnet «gjemtkjevinger» kommer av at munndelene er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet, når de ikke er i bruk. Proturer har stikkende og sugende munndeler og lever av planterester og sopp.

De mangler øyne og antenner, De løfter opp og strekker frem frambeina, som sanseorgan når de beveger seg. Bare det mellomste og det bakerste beinparet brukes til å gå med. De fleste er hvite av farge, og nokså langstrakte av utseende. De mangler haletråder (som hos tohaler) og «sprettgaffelen» (som hos spretthaler).

Proturer finnes i jord, mose, råtnende trær, under bark, plantestrø og i vissent løv. Helst foretrekker de litt kjølige og fuktige steder.

Parring skjer ikke ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Hannen avsetter en «pakke» med spermier (spermatofor) på bakken. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen.

Proturer har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadium. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene (imago), bortsett fra størrelsen. Avkommet må gjennom fem hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.

Systematisk Inndeling / nordiske arter[rediger | rediger kilde]

Det finnes bare 2 arter i Norge, og de tilhører hver sin familie. Ottesen, P.S. angir en usikkerhet om hvilke som er de norske artene i slekten Eosentomon, men antar at det er E. transitorium.[1]

I verden er det oppdaget omtrent 400 arter. I Europa 175 arter inkludert noen varianter (underarter). Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Nomenklaturen for familiene innen Proturer, følger Ottesen (1993), (se kilde for detaljer).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bakken, Torkild; Såstad, Sigurd Mjøen og Aagaard, Kaare. (red.) 2005. Utredning for Artsdatabanken 1. Oprettelse av norsk artstesaurus 12. og 13. april 2005 Artsdatabanken. 49 sider.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
  • Szeptycki, A. (2007) Catalogue of the World Protura. Acta zoologica cracoviense.[1]

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bakken m.fl. 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]