Proletariat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Proletarer»)
Streik, malt av Theodor Kittelsen 1879 viser fattige proletarer eller arbeidere og den rike ledelsen ved en fabrikk. Maleriet henger i Folkets Hus i Trondheim. Det regnes som det første norske sosialrealistiske tendensbildet.

Proletariatet (til norsk fra fransk prolétariat)[1] er en sosial klasse som kjennetegnes av at dens medlemmer (kjent som proletarer) har få andre eiendeler enn sin egen arbeidskraft. Proletar er avledet fra latin proles som betyr «avkom».[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Begrepet proletariat stammer fra latin, og det latinske ordet prōlētārius betyr «en som lager avkom». Romerne brukte det om borgere som var for fattige til å bli omfattet av militærtjenesten. En utbredt oppfatning var at det viktigste bidraget prōlētāriī gjorde for den romerske staten var å oppdra barn. Disse barn kunne bli neste generasjon romerske borgere som skulle forsvare byen og erobre nye territorier.[3]

I moderne tid blir begrepet proletariat vanligvis brukt om lønnsarbeidere som ikke eier noen form for kapital, og som tjener så vidt nok til livets opphold.[4]

Marxistisk teori[rediger | rediger kilde]

Begrepet proletar ble brukt av Karl Marx som beskrivelse av dem som utelukkende hadde muligheter for å skaffe seg sine fornødne gjennom å selge sin egen arbeidskraft. Om disse mente han, at de ville komme til å gjøre revolusjon og skape et sosialistisk samfunn som han mente ville være et proletariatets diktatur.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ proletariat, NAOB
  2. ^ «proletarian», Online Etymology Dictionary
  3. ^ proletariat (n.), Online Etymology Dictionary
  4. ^ «Proletariat (Working Class) - Sociology», Oxford Bibliographies
  5. ^ «Terms Used by Marxism», Purdue University

Se også[rediger | rediger kilde]