Produksjonsteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Produksjonsteori brukes innen mikroøkonomi for å se på hva maksimeringsadferd innebærer for den enkelte produsents tilpasning. Produksjonsteori etablerer dermed forbindelsen mellom mengden av innsatsfaktorer og det tilhørende nivå på produksjonen.

Produksjonsteknologi[rediger | rediger kilde]

Produksjonsteknologi hvordan innsatsfaktorer (arbeidskraft, kapital, råmaterialter) kan bli transformert til ferdige produkter (output). Bedrifter kan omvandle innsatsfaktorer til ferdige produkter på mange forskjellige måter. For å beskrive omvandlingsprosessen bruker man gjerne en produksjonsfunksjon. Produksjonsfunksjonen kan matematisk utrykkes som

q=F(K,L)

Funksjonen sier hvordan output (q) vil variere dersom vi varierer innsatsfaktorene kapital (K), og arbeidskraft (L). Noen av innsatsfaktorer kan varieres på kort sikt, mens noen tar lengre tid å variere. Det er derfor vanlig å skille på kort og lang sikt. Lang sikt kan defineres som den korteste tiden det tar å variere alle innsatsfaktorer.[1] :

Grenseproduktivitet og gjennomsnittsproduktivitet[rediger | rediger kilde]

Gjennomsnittsproduktivitet viser til hvor mange enheter ferdigvare som produseres per enhet av innsatsfaktoren. Grenseproduktivitet viser til hvor mange ekstra enheter ferdigvare som blir produsert dersom vi øker innsatsfaktoren med én enhet. Det er en viktig sammenheng mellom grenseproduktivitet og gjennomsnittsproduktivitet:

  • Hvis grenseproduktiviteten er større enn gjennomsnittsproduktiviteten vil gjennomsnittsproduktiviteten stige.
  • Hvis grenseproduktiviteten er mindre enn gjennomsnittsproduktiviteten vil gjennomsnittsproduktiviteten synke.

Produksjon med to variable innsatsfaktorer[rediger | rediger kilde]

Ved produksjon med to variable innsatsfaktorer kan vi finne de ulike kombinasjonene av innsatsfaktorene som gir den samme mengde output. Kobinasjonene som gir samme nivå av produksjon representeres av isokvanter. Dette er analogt med indifferenskurver i konsumentteori. Den marginale substitusjonsbrøk (MRTS) uttrykker helningen på isokvanten, med andre ord det antall enheter vi kan redusere bruken av den ene faktoren hvis vi får tilgang på en enhet til av den andre faktoren. Matematisk kan MRTS uttrykkes

MRTS=\frac{MP_L}{MP_K}

der MPL er grenseproduktiviteten for arbeidskraft, og MPK er grenseproduktiviteten for kapital. Hver av endringene oppe og nede i brøken, er et uttrykk for den partielt deriverte av henholdsvis K og L, som satt sammen på denne formen utgjør bytteforholdet for et gitt produksjonsnivå, q.

Skalaavkastning[rediger | rediger kilde]

Skalaavkastning viser til hva som skjer med samlet produksjonsmengde når vi endrer innsatsfaktorene prosentvis like mye. Dette kan uttrykkes matematisk gjennom å multiplisere hver faktor med en konstant (t), og se hvordan produksjonen endrer seg.[2] :

Vi har økende skalaavkastning dersom F(tK,tL)>tq

Vi har konstant skalaavkastning dersom F(tK,tL)=tq

Vi har avtagende skalaavkastning dersom F(tK,tL)<tq

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pindyck, Robert.S; Daniel L. Rubinfeld (2005). Microeconomics. Upper Saddle River, New Jersey 07458: Pearson Prentice Hall. s. 187-213. ISBN 0-13-191207-0. 
  2. ^ Cowell, Frank (2006). Microeconomics - Principles and Analysis. Great Clarendon Street, Oxford OX2 6DP: Oxford University Press. s. 15-16. ISBN 978-0-19-926777-4.