Kenskijslepen

Vannveien fra øst med elvene Onega og Kena og innsjøen Kenozero. Elven Potsja er den nederste delen av elven merket med navnet Toksja.

Vannveien fra vest via Ladoga, Svir, Onega og elven Vodla.

Kenskijslepen (russ. Кенский волок / Kenskij volok) er en seks kilometer lang gammel ferdselsvei over vannskillet mellom Østersjøen og Kvitsjøen. Slepen gir en forbindelse mellom vannveiene på vest- og østsiden av vannskillet og har vært benyttet til varetransport mellom Østersjøen og Kvitsjøen siden middelalderen. Fortsatt står tre kapeller og enkelte bygninger langs veien som vitner om svunne tiders aktiviteter.

Vannveien fra vest mot Kenskijslepen fulgte Neva, Ladoga, Svir og Onega, og fortsatte opp langs elvene Vodla og Tsjereva. Vannveien fra øst mot slepen fulgte elvene Onega og Kena opp til innsjøen Kenozero og fortsatte opp langs elvene Potsja og Volosjova til innsjøen Volotskoje (92 moh.). Ferdselsveien begynte ved innsjøens vestende et kort stykke opp langs elven Rezjma og endte ved landsbyen Zavolotsje ved Tsjereva.

Kenskijslepen går i et flatt og myrlendt og stedvist skogbevokst terreng. Rundt 6 km nord for slepens begynnelse ved innsjøen Volotskoje ligger det laveste punktet på vannskillet mellom Østersjøen og Kvitsjøen. Dette punktet ligger mellom elvene Tsjerevskij som er en bielv til Tsjereva, og Vinela som renner ut i innsjøen Volotskoje. Punktets høyde ligger mellom 92 og 100 moh. og anslås til 97 moh.

Kilder

• N.A. Makarov: Portages of the Russian North: Historic geography and archaeology, Fennoscandia archaeologica XI, 1994, sidene 13–27. online
• L.A. Pletsjko: Gamle vannveier, Kapittelet Langs elvene Volosjka, Volosjma, Onega, Kena, Kenozero, Potsja, Volosjeva, sjøen Volotskoje, Tsjereva og Vodla, FIS, Moskva 1985. (russisk)

Eksterne lenker

• Topografisk kart over Kenskijslepen med omgivelser, Marsjruty (russisk)
• Satellittkart over Kenskijslepen, wikimapia.org (russisk)
• Billedserie fra Kenskijslepen, esosedi.ru (russisk)