Poetokrati

Postkort av ukjent kunstner fra 1914 med diktet "Norge, Norge!" av Bjørnstjerne Bjørnson fra perioden diktere var sentrale i nasjonsbygging

Poetokrati er et ord som ble gjort kjent av den norske historikeren Ernst Sars for å beskrive et samfunn der diktere og forfattere har stor innflytelse.

Ordet ble brukt av Ernst Sars i 1902 i «Bjørnson Plads» for å beskrive Bjørnstjerne Bjørnsons betydningsfulle rolle i norsk politikk. Sars pekte på et fenomen han mente var spesielt for Norge, nemlig at dikterne og forfatterne hadde hatt så stor innflytelse helt siden 1814. Forfatterne hadde ikke bare vært forfattere, men også politikere. Den første dikter-politikeren var Henrik Wergeland, men det mest framtredende eksempelet er Bjørnstjerne Bjørnson, som i tillegg til å være en berømt forfatter spilte en betydningfull rolle som ideolog for Venstre i andre halvdel av 1800-tallet.

Selv om 1800-tallet regnes som poetokratiets største tid i Norge, hadde forfatterne fremdeles stor prestisje i samfunnsdebatten utover 1900-tallet. Gunnar Skirbekk mener at poetokratiet først døde ut på 1960-tallet sammen med kulturradikalerne fra 1930-tallet: Sigurd Hoel, Helge Krog og Arnulf Øverland. Fram til da hadde forfatterne uttalt seg om og blitt lyttet til også når det gjaldt fagområder der de ikke hadde ekspertkunnskap. Fra 1960-tallet tok derimot fagekspertene over samfunnsdebatten, som siden er blitt dominert av nye yrker som for eksempel sosiologene.

Litteratur

• Geir Gulliksen: Poetokrati. Oslo: Spartacus, 2003.
• Ernst Sars: «Bjørnsons Plads i Norges politiske Historie», i Bjørnstjerne Bjørnson: Artikler og Taler. Gyldendal, 1913.
• Gunnar Skirbekk: «‘I refleksjonens mangel…’ Om vekslande intellektuelle elitar i norsk etterkrigstid», i Nytt Norsk Tidsskrift 1/1984.

Eksterne lenker

• Bodil Stenseth: Bjørnson og poetokratiet
• Poetokrati; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)