Plenklipper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bensindrevet rotorgressklipper

En plenklipper eller gressklipper er en maskin bygd for å klippe gressplener. Det finnes elektriske og bensindrevne gressklippere, og modeller man må skyve selv, modeller som drar seg selv fremover og modeller man kan sitte på og styre som en bil.

Det finnes i hovedsak 2 typer gressklippere;

1. Rotorklipper: Gressklipperen består av en ramme med hjul og et sett med kniver under som er koblet til en motor som sitter oppå gressklipperen. Den roterer knivene ved høy hastighet og skjærer igjennom gresstråene.

2. Sylinderklipper: Denne består av en ramme på to hjul, en støtterulle, og en klippesylinder som blir drevet av hjulene når man dytter klipperen fremover (eller med egen motor). Selve klippeaggregatet fungerer ved at normalt 4-10 kniver er vridd og festet sammen som en liggende sylinder. Disse skjærer gresset når det kommer mellom kniven og en underliggende plate (understål). Motoriserte utgaver av disse brukes mye på golfbaner og enkelte andre idrettsarenaer som fotballbaner osv., da de gir et meget bra klipperesultat i forhold til rotorklippere. Sylinderklippere fåes også uten motor, og drives da av at den blir dyttet fremover. Dette var den vanligste typen gressklippere for private før i tiden, inntil de motoriserte rotorklipperne overtok største delen av markedet.

Alle gressklippere er påkrevd å ha en sikkerhetsfunksjon – som ofte blir omtalt som «dødmannsknapp» lik den man har i båter – som gjør slik at brukeren må holde inne en knapp for at motoren skal gå. Slipper vedkommende denne knappen så vil strømmen til tennpluggen brytes og motoren vil stoppe. Denne funksjonen vil som oftest være nyttig om brukeren faller over gressklipperen eller om noe annet utilsiktet skulle skje.

Mange gressklippere pleier å ha en oppsamlingsbelg bak som gjør at gresset blir slynget inn i en oppsamlingspose eller en boks bakpå gressklipperen. Dette gjør at man ikke behøver å rake plenen for gress senere, og slike gressklippere vil da være tidsbesparende. Når man er ferdig med gressklipperen kan man bare hekte av oppsamlingslageret og tømme det i søpla eller kompostboksen, og sette lageret tilbake igjen.

Bensingressklippere har som oftest firetaktsmotor , men eksemplarer med totaktsmotor har også forekommet. Såkalte «kantklippere» (av den typen som har en lang hals hvor knivene er erstattet av tråder som pisker bort gresset) har ofte totaktsmotor pga vektbesparelsen, men firetaktsmotoren begynner å ta over også her. Årsaken til dette er at en firetaktsmotor ikke krever oljeblanding, og dermed slipper ut avgasser som er mye mindre plagsomme og skadelige for brukeren. Den bruker også mindre drivstoff enn totakteren. Av samme årsaker har også firetaktsmotoren tradisjonelt vært mest utbredt i de vanlige gressklipperne.

Når man klipper plenen med en gressklipper er det veldig viktig at man følger godt med foran gressklipperen og inspiserer gresset visuelt for småstein og andre objekter som ikke skal inn i knivene. Det har forekommet ulykker der det har vært noen få dødsfall. En person omkom i Sverige da vedkommende ble truffet av en stein som kom fra gressklipperen til en vaktmester.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.