Wikipedia:Original forskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Merk: Dette utkastet har vært diskutert på artikkelens diskusjonsside og på Tinget (her og her) uten at det så langt er blitt enighet.
Crystal Clear action edit.png

Denne siden er et utkast til en offisiell retningslinje på Wikipedia. Det er fritt fram for redigering av siden, men det anbefales at endringer beskrives på diskusjonssiden, og at omfattende endringer diskuteres der før de gjøres slik at andre lettere kan følge prosessen.

Wikipedia er ikke stedet du publiserer original forskning. Dette er en av hovedreglene som gjelder for redigering av Wikipedias tekster. Begrepet «original forskning» betyr i denne sammenhengen materiale (fakta, antakelser, slutninger, tanker, historier) som ikke fra før er publisert i en troverdig kilde. Du kan heller ikke framlegge en analyse eller syntese av publisert stoff, dersom ikke en eller flere av kildene støtter denne analysen eller syntesen.

Dette innebærer at for alt stoff du legger inn i Wikipedias artikler, må du kunne henvise til en troverdig kilde, som direkte støtter utsagnet i den sammenhengen du bruker det.

Dette betyr ikke at alt du skriver skal påføres referanse. For mange kildehenvisninger kan gjøre en tekst vanskelig å lese – og ikke minst å redigere. Det er derfor viktig å finne en god balanse. På Wikipedia er det i to tilfeller det kreves kildereferanse i en tekst: Det ene er ved sitater (direkte eller indirekte). Det andre er dersom noen ber om at det gis referanse til en påstand eller opplysning. Dersom det er grunn til å anta at en slik forespørsel vil kunne komme, er det like godt å legge inn referansen med en gang.

Hva bør referansebelegges?[rediger | rediger kilde]

Som nevnt over skal sitater, samt påstander andre brukere krever kildebelagt, ha referanser. Her er noen eksempler på utsagn det i utgangspunktet kan være grunn til å gi referanser:

  • Statistiske opplysninger som endrer seg (f.eks folketall), slik at det kan være lett for andre å finne oppdaterte tall.
  • Utsagn som innebærer en kvalitetsvurdering eller rangering.
  • Utsagn der en vet at enkelte kilder har avvikende opplysninger (f.eks en annen fødselsdato enn den som artikkelforfatteren velger å oppgi), noe som i så fall kan opplyses om i en fotnote.
  • Opplysninger som må antas å ikke være allment kjent blant folk med normal kjennskap til emnet. Et eksempel: «Gjennom parken går en allé av staselige lønnetrær.» (Trenger ikke referanse; alle som går der, kan se alléen – og med litt botanisk kunnskap at det er lønn.) «Alléen blei planta av grev Snydenstrup til minne om dattera, som drukna i en dam på stedet i 1847.» (Mer spesialisert og ukjent informasjon; flere versjoner kan finnes; referanse er lurt.)

Troverdige kilder[rediger | rediger kilde]

Kilder har ulik grad av troverdighet. Vanligvis vil vi regne følgende publikasjoner som troverdige:

  • Artikler i fagtidsskrifter (fortrinnsvis fagfellevurderte).
  • Fagbøker utgitt av universitetsforlag eller andre forlag med en anerkjent prosess for kvalitetssikring.
  • Offentlige rapporter og statistikk.
  • Dybdeartikler i tidsskrifter og aviser som en vet følger vanlige regler for kildekritikk.

Hva er en kilde kilde for?[rediger | rediger kilde]

Det er uansett viktig å vurdere nøye hva som faktisk framgår av kilden. I de fleste tilfeller vil den dypest sett bare være kilde for sitt eget utsagn, og ikke for at utsagnet er sant. Ofte vil det være slik at om et utsagn kreves referansebelagt, så er det såpass omtvistet eller usikkert at det er grunn til å ha en mer eller mindre modifisert formulering på Wikipedia. Dette kan være av typen «nyere forskning viser», «av enkelte studier framgår», «regjeringa begrunnet forslaget med», «i samtidige nyhetsmeldinger ble ulykken omtalt som».

Kilder må ikke misbrukes. Med dette menes at utsagn ikke må tas ut av sin sammenheng eller trekkes lenger enn det er grunnlag for. Dersom kilden angir tvil eller forbehold utover det som er standard i den aktuelle typen arbeider, må også dette refereres.

Egenpubliseringer som kilde[rediger | rediger kilde]

Materiale publisert på eget forlag, i en blogg[1] el.l., kan normalt ikke brukes som kilde for annet enn seg selv (altså at xx i en egenutgivelse har hevdet at …).

Et unntak her vil være organisasjoners og bedrifters egenpubliseringer om faktiske forhold (styresammensetning, eierskap osv), når disse er gitt i standardiserte former, som f.eks årsberetninger.

Nyhetsmedier som kilde[rediger | rediger kilde]

Det må vises varsomhet når en bruker nyhetsmedier som kilder. Dette skyldes flere forhold. For det første er nyhetsjournalister stort sett ikke fagfolk (på annet enn journalistikk). For det andre er nyhetsjournalistikk underlagt stort tidspress og dreier seg ofte om dynamiske forhold, der fakta og vurderinger endres fra dag til dag.

Vær også oppmerksom på at aviser og tidsskrifter har leserbrevspalter og liknende, der det ofte ikke foretas særlig kontroll av sannhetsgehalten. Slike tekster kan da ikke brukes som kilde til annet enn at noen har skrevet det som står der.

Wikipedia som kilde[rediger | rediger kilde]

Wikipedia-artikler kan ikke benyttes som kilde for andre Wikipedia-artikler. Dette gjelder på tvers av wiki-prosjektene og språkutgavene. Et unntak er referanser til originaltekster som er lagt ut på Kilden (Wikisource). Et annet unntak er låste artikler om Wikipedia-relaterte forhold. jf. det som står over om bedrifters egenpubliserte materiale.

Vær oppmerksom på at mange aviser og liknende bruker Wikipedia som kilde for faktaopplysninger, ofte uten å opplyse om dette. Ved å referere til slike oppslag kan en altså risikere å bruke Wikipedia som kilde uten å vite om det.

Egen forskning[rediger | rediger kilde]

En bidragsyter på Wikipedia kan omtale egen original forskning, men bare dersom denne først er publisert i troverdige kilder som beskrevet over.

Syntese av informasjon[rediger | rediger kilde]

Wikipedia er per definisjon en samling av informasjon fra mange kilder. Vær imidlertid varsom med å trekke samlende konklusjoner på grunnlag av ulike kilder.

Dette gjelder ikke bare ved tydelige konklusjoner («vi kan dermed fastslå», «dette betyr»). Mer subtile deler av den formulerte teksten, som valg av bindeord og rekkefølge, kan gjøre viktige utslag. Et eksempel: «FN har som mål å opprettholde verdensfreden. Til tross for dette har det vært over 150 kriger i verden sia organisasjonen blei oppretta.» Opplysningene i begge setninger kan kildebelegges fra ulike kilder, men formuleringa impliserer at FN har mislykkes kraftig. Denne implikasjonen må derfor også kunne kildebelegges, om ikke utsagnet skal regnes som en original syntese (= original forskning). Det samme ville gjelde en «motsatt» formulering: «FN har som mål å opprettholde verdensfreden, og det har bare vært rundt 150 kriger i verden sia organisasjonen blei oppretta.»

Det vi kan kalle rutinemessige beregninger, kan en naturligvis foreta. Om du har folketall fra en god kilde og areal fra en annen, kan du beregne befolkningstettheten. Om du har et beløp i britiske pund, kan dette omregnes til norske kroner utfra kurs i en annen kilde.

Kilder av ulike klasser[rediger | rediger kilde]

I visse sammenhenger bruker en betegnelser som primær-, sekundær- og tertiærkilde.

Primærkilder er slike som står svært nær en hending, f.eks øyenvitneskildringer, dagbøker og selvbiografier. Disse bør brukes med stor aktsomhet, og kildens forhold til temaet bør presiseres. En Wikipedia-skribents egne tolkninger basert direkte på primærkilder er ikke tillatt (om de ikke først er publisert i en troverdig kilde). En skribent kan heller ikke basere utsagn på «egne opplevelser» (være primærkilde) for annet enn helt banale opplysninger (som for eksempel at et hus er gult). Artikler bør ikke baseres utelukkende på primærkilder. Vurderinger/rangeringer basert på primærkilder kan ikke gjengis som annet enn eksempel på kilden.

Sekundærkilder er publiserte beskrivelser og konklusjoner, gjort på grunnlag av analyser og vurderinger av primærkilder. Dette er Wikipedias foretrukne kilder. En må likevel være oppmerksom på at sekundærkilder finnes i alle slags varianter og kvaliteter; se det som står over om troverdige kilder.

Tertiærkilder er samle- og oversiktsverker som leksikon, lands- og områdehistorier og ikke-spesialiserte læreverk på lavere nivåer. Dette kan ofte være nyttige kilder for oversiktsartikler, men for å kildebelegge enkeltopplysninger vil det være bedre å benytte mer spesialiserte sekundærkilder.

Generell kilde eller note[rediger | rediger kilde]

En kortere artikkel om et ukontroversielt og begrenset emne, som i all hovedsak baserer seg på en eller noen få hovedkilder, kan referansebelegges ved å oppgi disse som generelle kilder i et eget avsnitt. Om kildene er samleverk og det er benytta bare en mindre del (for eksempel ett kapittel), bør dette oppgis. Denne typen referanser forutsetter imidlertid at artikkelforfatteren kjenner kildene godt og kan stå inne for at innholdet i dem er gjengitt på en fullverdig måte. For eksempel gjelder at om en slik generelt opplista kilde nevner to teorier, så skal ikke Wikipedia-artikkelen utelukkende nevne den ene teorien.

For enkeltopplysninger vil det som oftest være å foretrekke med spesifikke referanser (vanligvis med sidehenvisning) i fotnoter. Dette gjelder blant annet opplysninger av typen som er nevnt i avsnittet «Hva bør referansebelegges?» lenger opp.

Hvilket språk skal brukes?[rediger | rediger kilde]

Brødtekst i artikler skal normalt være på bokmål/riksmål. Direkte sitater som originalt er på nynorsk, svensk eller dansk eller i en eldre eller avvikende rettskriving, kan imidlertid gjengis på originalspråket. Vanskelig tilgjengelige ord og uttrykk bør da forklares i en fotnote.

Direkte sitater som i utgangspunktet er på annet språk, skal normalt gjengis på bokmål/riksmål. Dersom det finnes en publisert norsk versjon, benyttes denne. Dersom artikkelforfatteren foretar oversettelsen selv, bør originalsitatet gjengis i en fotnote.

Også ved mer indirekte sitater kan det være på sin plass å gjengi særlig meningsbærende deler av originalteksten i note sammen med en referanse. Eksempel: «I den store debatten om forsvarsreformen av 1912 uttrykte presidenten svært stor bekymring …» I note gjengis – om ikke hele sitatet – så i alle fall den originale versjonen av uttrykket «svært stor bekymring».

Bruk av bilder og andre medier[rediger | rediger kilde]

På grunn av Wikipedias strenge krav til at bilder og andre medier skal ha en fri lisens, er det ofte vanskelig å framskaffe bilder fra publiserte kilder. Mange artikler er derfor illustrert med bidragsyternes egne foto eller tegninger. Til vanlig er slike illustrasjoner ikke original forskning, og de kan derfor benyttes. Dette må imidlertid vurderes konkret. Personportretter bør for eksempel framstå som mest mulig nøytrale.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Blogger i denne konteksten referer til personlige eller gruppeblogger. Noen aviser har (interaktive) kommentarartikler som de kaller blogger, og disse kan være akseptable som kilder så lenge forfatteren er profesjonell og bloggen er under full redaksjonell kontroll av avisen. I mars 2010, bestemte the Press Complaints Commission i Storbritannia at journalisters blogger som ligger på en nyhetsorganisasjons nettside er under samme krav, unntatt for de krav som gjelder den trykte utgaven (se Plunkett, John. "Rod Liddle censured by the PCC", The Guardian, 30. mars 2010). Når en medieorganisasjon publiserer en kronikk/leder, men hevder ingen ansvar for meningen, må skribenten til den siterte artikkelen bli angitt (e.i. «Ola Nordmann har antatt at …»"). Leserkommentarer kan aldri brukes som kilder.