Pavel Fraenkl
| Pavel Fraenkl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mai 1904[1][2][3][4] Hradec Králové[1][5][3] | ||
| Død | 5. nov. 1985[1][2][3][4] (81 år) Oslo[1][2][3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Teaterviter, litteraturkritiker, historiker, bibliotekar, litteraturviter | ||
| Utdannet ved | Filosofiske fakultet ved Karlsuniversitetet[1] | ||
| Barn | Ellinor F. Major | ||
| Nasjonalitet | Norge Tsjekkoslovakia | ||
Pavel Fraenkl (født 20. mai 1904 i Hradec Králové, Østerrike-Ungarn (nå Tsjekkia), død 5. november 1985 i Oslo) var en norsk litteraturforsker og teaterkritiker.[6][7]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Fraenkl ble født i Hradec Králové som da lå i Østerrike-Ungarn, i området som senere ble Tsjekkoslovakia og som i dag er Tsjekkia. Han flyktet fra Brno, der han var dosent i tsjekkisk litteratur, til Norge i 1939. Gjennom professor Harald Schjelderup fikk han bistand av Odd Eidem og Leo Eitinger i Nansen-hjelpen til å flykte fra Tsjekkoslovakia etter den tyske okkupasjonen av resten av Bøhmen og Mähren. Norge hadde på denne tiden visumtvang for personer med tsjekkoslovakisk pass og norske myndigheter hadde begrenset innreise til en kvote på 200 flyktninger.
Fraenkl kom til Oslo i januar 1940, og ble gjesteforeleser ved universitetet. Han holdt blant en forelesning den 8. april om Ibsen og tsjekkisk åndsliv, med Halvdan Koht som tilhører.
I 1942 lå han i dekning ved Kongsvinger og planla flukt til Sverige, men ble arrestert (trolig etter å ha blitt angitt) kort tid før den planlagte grensekrysningen. Han ble internert på Grini 4. august 1942, og deportert til Sachsenhausen 29. januar 1944. Fraenkl ble overført til Auschwitz og utsatt for medisinske eksperimenter. Han ble etterlatt i Auschwitz da tyske styrker flyktet fra fremrykkende sovjetiske styrker i slutten av januar 1945. Etter frigjøringen av Auschwitz gikk han til fots til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster.[8] Fraenkl var én av de 30 jødene som hadde blitt deportert fra Norge under andre verdenskrig og som overlevde. Foreldrene hans døde i Auschwitz.
Etter krigen ble Pavel Fraenkl norsk statsborger. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo; i 1974 ble han landets første professor i teatervitenskap. Han hadde doktorgrad fra Karlsuniversitetet i Praha med en avhandling om filosofen Thomas Masaryk.[9] Som lærer og forsker var han sentral i oppbyggingen av faget teatervitenskap i Norge. Fraenkls vitenskapelige hovedverker på norsk er «Ibsens vei til drama» og en bok om August Strindbergs dramatiske billedfantasi.[7]
Fraenkl døde som katolikk.[10]
Han er far til Ellinor F. Major[11] som i sin hovedoppgave og doktorgradsavhandling studerte ettervirkningene av konsentrasjonsleirene for overlevende og deres barn.[12][13] Farens historie har hun fortalt i en popularisert versjon av avhandlingen.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Encyclopedia of Brno History, Encyclopedia of Brno History person ID 10624[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01031660, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c en.isabart.org, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15945, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Pavel Fraenkl – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 29. februar 2016.
- ^ a b Aftenposten, nekrolog, 8.11.85
- ^ a b Major, Ellinor F.: Reise gjennom krig og fred - en beretning om krigens arv. Oslo: Aschehoug, 1997. ISBN 8203290809
- ^ Aftenposten 19. desember 1997.
- ^ «Angsten for flyktningene». Aftenposten. 12. oktober 1997. s. 20.
- ^ «Sjelden og sterk». VG. 20.01.1998. Besøkt 4. oktober 2016.
- ^ Major, Ellinor F.: Effekten av holocaust på 2. generasjon - en kontrollert undersøkelse av overlevende norskfødte jødiske konsentrasjonsleirfanger og deres barn. Hovedoppgave i psykologi, Universitetet i Oslo, 1990.
- ^ Major, Ellionr F.: War stress in a transgenerational perspective. Norwegian concentration camp survivors and two other resistance groups and their children. Avhandling for dr.philos. Department Group of Psychiatry, University of Oslo, 1996.