Pastoralbrevene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pastoralbrevene er en fellesbetegnelse på tre bøker eller brev i Det nye testamente: Paulus' første og andre brev til Timoteus og Paulus' brev til Titus. Navnet kommer av det latinske ordet pastor som betyr «hyrde», her i den overførte betydningen «en som har lederansvar». Disse tre brevene er adressert til enkeltpersoner med leveransvar i de tidlige kristne menigheter, og inneholder formaninger om hvordan menigheten bør organiseres og ellers hvordan lederansvaret skal utøves.

Det er omdiskutert om disse brevene virkelig er skrevet av Paulus til de personer som er oppgitt som adressater. Flere trekk kan tyde på at brevene er av senere opprinnelse, og forfattet av senere etterfølgere av Paulus. Pastoralbrevene er ikke nevnt i andre kilder før i kanon Muratori (fra ca. år 180), de er heller ikke med i det eldste kjente Paulus-manuskriptet (P46 fra begynnelsen av 200-tallet). Språket er vesentlig forskjellig fra det vi finner i andre Paulusbrev, og brevene forutsetter en annen Paulusbiografi (altså hvor han skal ha vært til hvilke tidspunkt) enn de andre brevene og Apostlenes gjerninger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerhardson, Birger: En bok om nya testamentet. Kristianstad 1993
  • Noack, Bent: Det nye Testamente og de første kristne årtier. Gad Forlag, København, 1973 (3. utgave, 11. opplag 1997)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Bibelen Oversettelsene av 2005 & 1978/85