Paul Bremer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paul Bremer
Paul Bremer
Paul Bremer,
pressekonferanse i Pentagon, 2003.
Født Lewis Paul Bremer III
30. september 1941 (72 år)
Hartford, Connecticut
Ektefelle Frances Winfield
Barn 2
Utdannelse Yale University
Harvard Business School
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA Amerikansk

Lewis Paul Bremer III (født 30. september 1941 i ) er en amerikansk diplomat og rådgiver. Han er mest kjent som medlem av president George W. Bushs rådgiverstab og som leder for USAs sivile administrasjon i Irak etter invasjonen av Irak i 2003.

Bremer ble utdannet ved Yale, Harvard og universitet i Paris1960-tallet. Rett etter å ha blitt uteksaminert arbeidet Bremer for ulike myndigheter i blant andre Afghanistan og Malawi. På 1970-tallet arbeidet han for ulike amerikanske myndigheter, både hjemme i USA og internasjonalt blant annet i Kabul og i Oslo. Han har også arbeidet under Henry Kissinger og Alexander Haig (1981). Utover på 1980-tallet hadde Bremer stillingen som ambassadør i Nederland i perioden 1983 til 1986 og arbeidet for Kissingers internasjonale konsultfirma Kissinger Associates samt forsikringsselskapet Marsh & McLennan Companies, Inc. På 1990-tallet var Bremer ansatt hos ulike amerikanske myndigheter som arbeidet med sikkerhetsspørsmål og ble ofte konsultert av den amerikanske kongressen som ekspert på internasjonal terrorisme. I 2002 ble han også medlem av president Bushs rådgiverstab.

Som sivil administrator i Irak fikk Paul Bremer mye kritikk rettet mot seg da han den 23. mai 2003 sendte ut en ordre om å oppløse den irakiske hæren. Dette ble av mange sett på for å være en sterk bidragsyter til den kaotiske sikkerhetssituasjonen og det omfattende væpnede opprøret som oppstod i Irak rett etter invasjonen. Selve utnevnelsen av Bremer som leder for USAs sivile administrasjon i Irak ble også kritisert av ulike menneskerettighetsgrupper på grunn av at han var en talsmann for å lette på restriksjonene rundt CIAs samarbeid med individer og grupper som hadde gjort seg kjente med å bryte menneskerettighetene.[1]

Den 14. desember 2004 ble Bremer tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bush.[2] Bremer har gjennom sin diplomatkarriere lært seg å beherske en rekke språk foruten engelsk, som fransk, norsk, persisk og tysk.

I 2006 utga Bremer en selvbiografi kalt My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope, [3] som har blitt beskrevet som «en bortimot fortelling fra dag-til-dag som hefter seg til hva Bremer gjorde og med hvem han handlet sammen med, uten å gi større analyser eller innblikk.»[4] Michiko Kakutani i New York Times karakteriserte den som «en blanding av snurring og oppriktighet, er delvis et forsøk å utrede en del ‘Jeg fortalte deg så’ til sine kollegaer i administrasjonen, og delvis et forsøk på å spre (eller avskrive) ansvaret (eller skylden) ved å etterspore nøyaktig hvem i Det hvite hus, Pentagon og utenriksdepartementet som signert på eller beordret kritiske beslutninger som ble gjort under hans tjenestetid.»[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dao, James (8. mai 2003): «At the Helm in Shattered Iraq: Lewis Paul Bremer III», The New York Times
  2. ^ «President Presents Medal of Freedom», Whitehouse.gov 14. desember 2004
  3. ^ Bremer, L. Paul (2006): My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope. Simon & Schuster. ISBN 978-0743273893.
  4. ^ Brown, L. Carl (Mai–juni 2006): «Capsule Reviews: My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope». Foreign Affairs.
  5. ^ Kakutani, Michiko (12. januar 2006): «A View From the Center of the Iraq Maelstrom». New York Times.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Paul Bremer – bilder, video eller lyd