Panchatantra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Syrisk illustrasjon fra 1354 av en scene fra Panchatantra, en klassisk samling indiske dyrefabler: en antropomorf hare som lurer elefanten med speilbildet av månen.

Panchatantra (sanskrit: पञ्चतन्त्र, «Fem prinsipper») er en samling av opprinnelig indiske dyrefabler i vers og prosa. Det opprinnelige verket på sanskrit, som enkelte forskere mener ble skrevet i det 3. århundre f.Kr., er tilskrevet Vishnu Sarma. Det er imidlertid basert på eldre muntlige tradisjoner, blant annet «dyrefabler som er like gamle som vi er i stand til å forestille oss.»[1] Det er «helt klart det mest oversatte litterære verket i India, og disse historiene er blant de mest kjente i verden.»

Panchatantra er et av den indisk-klassiske litteraturens mest berømte og godt likte verk, som hadde en enorm innflytelse på vestlig litteratur, spesielt i middelalderen. Det består hovedsakelig av en rekke fabler og fortellinger, som på litterært vis har spredt seg til de fleste kulturfolk helt siden begynnelsen av vår tidsregning, og ytterligere – ved hjelp av muntlig tradisjon – som folkeeventyr også spredt seg langt utenfor området for litterær påvirkning til mindre siviliserte folk og stammer i alle verdensdeler.

En liten del av det som inngår og omhandler folkeeventyr har faktisk på rent litterært vis sin opprinnelse i Panchatantra og dermed beslektede litterære verk. Det skal imidlertid ikke ha blitt talt om opprinnelsen til folkeeventyrene generelt sett.

Navn[rediger | rediger kilde]

Panchatantra har blitt kjent under ulike navn i ulike kulturer; bare i India er det minst 25 versjoner, deriblant Tantrākhyāyikā (på sanskrit: तन्त्राख्यायिका). Fabelsamlingen inspirerte også Hitopadesha. I 570 ble Panchatantra oversatt til pahlavi (mellompersisk) av Borzūya. Denne dannet grunnlaget for den gammelsyriske oversettelsen Kalilag og Damnag, oppkalt etter to sjakaler som er blant hovedfigurene i fablene, samt en arabisk oversettelse i 750 av den persiske lærde Abdullah Ibn al-Muqaffa som Kalīlah wa Dimnah (på arabisk كليلة و دمنة‎). En persisk versjon fra 1100-tallet ble kjent som Kalila og Dimna (på persisk کلیله و دمنه). Andre navn er Kalīleh o Demneh eller Anvār-e Soheylī (på persisk انوار سهیلی, «Lysene fra Canopus») samt Fablene fra Bidpai (eller Pilpai på ulike europeiske språk) eller The Morall Philosophie of Doniengelsk i 1570.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Problems, Myths and Stories av Doris Lessing, Institute for Cultural Research Monograph Series No. 36, s. 13, London 1999

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

litteraturstubbDenne litteraturrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.