Oxfordgruppen
Oxfordgruppen (eng. The Oxford Group) var en kristen organisasjon som i Norge ofte ble kalt Oxfordbevegelsen,[1] noe som fører til at den lett kan forveksles med den eldre organisasjonen The Oxford Movement.
Starten[rediger | rediger kilde]
Organisasjonen ble grunnlagt av den amerikanske kristne misjonæren dr. Frank Buchman omkring 1920, da han besøkte universitetene i Oxford og Cambridge flere ganger. Gruppens opprinnelige medlemmer hadde ingen forbindelse til Oxford University – de tok navnet etter at en portør på et tog som noen av medlemmene reiste med ved et uhell satte et skilt på deres sovevogn, som indikerte at de var fra Oxford. Gruppen arbeidet for en tro på guddommelig veiledning: man burde vente på at Gud ville gi instruksjoner i alle livets aspekter, og følge de råd (guidance) man fikk. Buchman la vekt på de fire absolutter: absolutt ærlighet, renhet, uselviskhet og kjærlighet slik de fremkommer i Bergprekenen, og medlemmene i gruppen bekjente sine synder for hverandre.
[rediger | rediger kilde]
Før andre verdenskrig skiftet Oxfordbevegelsen navn til Moralsk opprustning (engelsk: Moral Re-Armament – MRA). De hevdet at guddommelig veiledning ville forhindre et krigsutbrudd. Moralsk opprustning, som har hovedkontor i Caux i Sveits, skiftet senere igjen navn til Initiatives of Change. I 1965 ble Up with people grunnlagt av medlemmer av og med støtte fra Moralsk opprustning.
Den engelske avisredaktør Arthur J. Russell gikk med i Oxfordbevegelsen etter at ha vært på et av deres møter i 1931. Han skrev For Sinners Only i 1932. Denne boken inspirerte i sin tur forfatterne av God Calling.
Annet[rediger | rediger kilde]
Grunnleggerne av Anonyme Alkoholikere, Bill W. og dr. Bob Smith, var også inspirert av Oxfordbevegelsens prinsipper.
I Norge[rediger | rediger kilde]
På begynnelsen av 1930-tallet fikk den ledende norske politikeren Carl J. Hambro høre om Oxford-gruppen av sin sønn, som studerte i London og hadde truffet flere av dens ledere. Den begeistrede omtalen i sønnens brever vekket Hambros interesse, og på en reise til Sveits i 1933 traff han Frank Buchman og hans nærmeste medarbeidere for første gang.[2] Han ble etter sigende grepet av deres budskap, men ikke i tilstrekkelig grad til at han selv ønsket å legge om sin livsstil i tråd med Oxfordgruppens rettesnorer. Likevel takket han noen måneder senere ja til Buchmans invitasjon til å komme til London for å holde tale i Underhuset. I desember 1933 talte Hambro til et stort antall engelske parlamentsmedlemmer.[2] Deretter deltok han i et av Oxford-gruppens «house-parties» og skrev en artikkelserie med tittelen Kristen fornyelse.[2] Dessuten inviterte han Buchmane til Norge.[1][2]
På hans initiativ kom bevegelsen derfor til Norge høsten 1934, da Hambro og hans familie arrangerte et «house-party» med Buchman som hovedgjest på Høsbjør hotell utenfor Hamar.[2] Dette ble startskuddet til at en rekke kjente nordmenn sluttet seg til bevegelsen, blant andre Ronald Fangen, Fredrik Ramm, Erling Wikborg og Eiliv Skard. Høsbjør hotell forble et senter for den norske grenen av bevegelsen, som i tiden før 2. verdenskrig spilte en stor rolle ved sine møter og konferanser, men uten å danne noen formell organisasjonsstruktur i Norge. Indremisjonen vurderte bevegelsen som teologisk liberal og advarte sine medlemmer mot å engasjere seg i den. Indremisjonshøvdingen Ole Hallesby betegnet dens forkynnelse som «et korsløst og et læreløst evangelium».
Ungdomsorganisasjoner[rediger | rediger kilde]
Ungdomsorganisasjonen Up with People, som først ble kalt Sing Out!, sprang ut av Oxfordgruppen. Også mange norske ungdommer deltok i Up With People-turneer rundt i verden. I 1967 startet nordmannen Kjell Grønner et ungdomskor etter inspirasjon fra Sing Out!-bevegelsen. Dette koret ble utgangspunktet for den raskt voksende Ten Sing-bevegelsen, som også fikk avleggere utenlands.[3][4][5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Erik Egeland (1987). Tidsinnstilt: fra liv og presse. Oslo: Dreyer. s. 205. ISBN 9788209104484. «Frank Buchman og hans internasjonale team hadde satt «Norge i flammer» efter Hambros innbydelse i 1933. En kontroversiell Oxfordbevegelse var reist i vårt land, og fortsatte under betegnelsen Moralsk Opprustning (av Moral Rearmament; MRA).»
- ^ a b c d e Hambro, Johan (1984). «C.J. Hambro: liv og drøm». Aschehoug. s. 174 ff. Besøkt 9. desember 2018.
- ^ Olav Solvang (17. oktober 2017). «50 år med kirkelig fornyelse». www.vl.no (norsk). Vårt land. Besøkt 9. desember 2018. «Høsten 1967 startet Kjell Grønner Norges første Ten Sing-kor.»
- ^ Tomm Christiansen (30. september 2017). «Da kirken snudde - en historie om Ten Sing». kfuk-kfum.no. Arkivert fra originalen 9. desember 2018. Besøkt 9. desember 2018. «Et kor med et "rytmeorkester" var det få som visste om. Vi hadde riktignok sett det superamerikanske Up With People, dannet av Moralsk Opprustning, en bevegelse som skulle ta et oppgjør med kommunismen og nazismen. Ten Sing skulle ingen av delene. Bare lage "et show med mål og mening".»
- ^ «Ten Sing-historikk, Det første tiåret - og vel så det...». John Steffensen. 25. september 2017. Besøkt 9. desember 2018. «4. september 1967 var første ordinære øvelse for Ten Sing i Bergen. Noen måneder tidligere var frøet blitt sådd da mer enn 1000 tenåringer var samlet til Tenåringstreff i Landåshallen, og Sing Out Deutschland entret scenen med sitt «Up with people»-show. Da tyskernes fantastiske opptreden var over, entret 150 bergensungdommer scenen og fortsatte å synge sammen med Sing Out.»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Margit Bredvei: Inger, Olav og Oxford De unges forlag 1935, ny utgave i 2002: Inger, Olav og vekkelsen Roman
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]