Orograf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En orograf er en avstandsmåler som tidligere ble brukt av kystartilleriet. Den ble utviklet i 1886 av senere oberst og forsvarsminister Georg Stang . Stang utviklet i alt 3 versjoner av orografen. Den ble senere videreutviklet av oberst Birger Eriksen.

Orografer var blant annet installert på Oscarsborg og Odderøya fort. Flere var installert i Bergen, blant annet på Store Kongshaug og Kvarven.[1]

I utgangspunktet består orografen av en enkel kikkert med trådkors og gradskiver. Når en kjenner orografens høyde over havet, sikter på målet og avleser vinkelen ned mot målet kan en regne ut avstanden fra orografen til målet. For å bedre nøyaktigheten bør en korrigere for den aktuelle vannstanden. Til å begynne med ble dette arrangert slik at en nivåmåler ble innrettet i vannkanten på en slik måte at den kunne sees fra orografen i kikkert. Senere ble det utviklet elektriske overføringsmetoder til en nivåmålestasjon som pr telefon informerte orografene i nærområdet.

Gradskiven for plongering kan alternativt graderes i meter og angir avstanden til målet direkte. Det måtte derved lages en spesifikk skive for den aktuelle orografs høyde over havet.

Oberst Stang beskrev orografen som «et instrument ved hvilket man fra en station kan overføre på kartet et punkts bevegelse på vannoverflaten. Når man med orografens kikkert følger et fartøy, vil instrumentet til enhver tid vise fartøyets sted på kartet og dets avstand fra stasjonen, samt, når fartøyet beveger seg, dets bevegelsesretning og hastighet».[2]

En stift fra orografen viste direkte på et strålekart målets posisjon. Dette ga mulighet for indirekte skyting. Posisjonene ble overbrakt til batteriet ved roping eller per telefon. På Oscarsborg var det flere orografer, blant annet i Hovedbatteriet på Søndre Kaholmen og på Håøya. Lenger sør i Drøbaksundet var det stasjoner på Elton, Stjernås, Barlindås og Sonsås (de to sistnevnte er ikke lenger på Forsvarets grunn). 9. april 1940 var orografen i Hovedbatteriet bemannet av fenrik Høie fra Drøbak.

Oberst Stangs valg av ordet «orograf» som navn på sitt instrument synes å være hentet fra et tidligere og noe annerledes instrument, beskrevet i Webster som:

Orograph \Or"o*graph\, n. [Gr. ? mountain + -graph.] (Surveying) A machine for use in making topographical maps. It is operated by being pushed across country, and not only records distances, like the perambulator, but also elevations.[3]

Orograf [Gr. ? fjell + -tegne] En maskin som brukes til å lage topografiske kart. Den skyves frem og registrerer ikke bare avstand slik som «perambulator», men også høyde.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ HIB: Bergen befestningsverker Orograf på Kvarven fort.
  2. ^ Kystfort side 133
  3. ^ Webster's Revised Unabridged Dictionary (1913)

Se også[rediger | rediger kilde]

Orografi