Orellanin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Egenskaper
Navn Orellanin
Atomstruktur Structure Orellanin.png
Kjemisknavn 3,3',4,4'-tetrahydroxy-2,2'-bipyridyl-N,N'-dioxide
Kjemisk formel C10 H8 O6 N2

Fysiske

Molmasse 252,18032

Orellanin er et stoff som er funnet i soppene spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp, og det er meget giftig. Dødelig dose (LD50 (mus)) er oppgitt til å være 20 mg/kg Dette stoffet er grunnen til disse to soppenes giftighet. Og disse to soppene er de to farligste i Norge, og noen av de farligste i Verden.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Orellanin er en celleødeleggende gift, som i hovedsak ødelegger tubulcellene i nyrene. Men dette kan være p.g.a. nyrene, er en av de mest følsomme organene i kroppen mot cellegift. Det er også rapportert leversvikt, men dette har stort sett ikke vært verre, enn den har helet seg selv.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Normalt etter to til tre dager (en og en halv til sytten dager er rapportert) etter inntak av sopp som inneholder orellanin, kan man få kvalme og oppkast som de første symptomene. Dette kan vedvare sammen med mangel på apetitt. Deretter kan musklene begynne å verke, særlig rundt nyrene. Man får hodepine, frysninger og svettetokter. Noen tror de har feber, mens kroppstemperaturen er normal. Og fleste avfeier disse som omgangssyke eller influensa. Senere kommer det symptomer som slapphet og tørste. Hos noen få er det rapportert økt urinutskillelse i denne perioden. Mens de fleste får minsket urinutskillelse eller den er også noen ganger stopper. Det er ikke bestandig pasienten legger merke til dette, da han er opptatt med de andre plagene nevnt ovenfor. Etter dette begynner kroppen å svelle av all vesken i den. Da begynner de fleste å ane, at det er noe mere alvorlig på gang, og kontakter lege eller sykehus. Men ved lette forgiftninger er det ikke sikkert, at disse siste symptomene dukker opp. Og det hele går over av seg selv. Men uansett ved mistanke av inntak av disse to soppene, bør lege kontaktes! Ved inntak av noen få gram, kan antageligvis få dødelig utgang uten legehjelp, ny nyre eller dialysemaskin. Og ved utbrudd av de siste symptomene, hender det at det allerede er for sent å redde nyrene.

Kjemisk test[rediger | rediger kilde]

Man kan ta en relativt enkel kjemisk test for å påvise orellanin.
Knus frisk eller tørket sopp, og tilsett ca. fem ganger så mye vann. Rør rundt i ca. fem minutter, og filtrer løsningen f.eks. et kaffefilter.
Tilsett like stor mengde 3% jerntriklorid ((FeCl3 • 6 H2O) løsning i 2-5% saltsyre (HCl). Dersom det er orellanin til stede, blir denne løsningen kraftig fiolettblå (nesten som fortynnet blekk). Denne reaksjonen vil du kun se hos butt- og spiss giftslørsopp blant artene i slørsoppslekta, og ikke hos andre slørsopper som ligner på disse (oransjeslørsopp og gulbelteslørsopp).

Orellaninets ironi[rediger | rediger kilde]

Forskning som professor Klaus Høiland har gjort, tyder på at soppen ikke har utviklet giften for å skade eventuelle soppsisere. Men heller for å klare å takle aluminium, som blir frigjort av noen mineraler i surt miljø. Soppen bruker sitt orellanin til å binde aluminium som er farlig for den. Disse mineralene kan man ofte finne i sure bergarter. Og i de siste tiårene er det observert økt surhet fra sur nedbør. Så det kan også hende at sur nedbør er grunnen til, at spiss- og/eller butt giftslørsopp var ukjent for vitenskapen føre 1952. Og det første sikre eksemplaret funnet av noen, av disse soppene er fra Flekkefjord i 1930-årene (ligger i Botanisk museum i Bergen). Og det er først etter midten av 1970 åra, det virkelig ble gjort flere funn av disse. Dette kan være p.g.a. soppene ikke var særlig kjent føre dette, eller at det ble økt sur nedbør rett føre dette.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gulden, Gro og Schumacher, Trond: Giftsopper og soppforgiftninger Universitetsforlaget, 1977. ISBN 82-00-05156-0 (Side 77-80)
  • Persson, Hans, Holmberg, Pelle, Marklund, Hans, Muskos, Siw og Torkelsen, Anna-Elise: Giftsopper i tekst og bilder Landbruksforlaget, 1977. ISBN 82-529-1197-8 (Side 19-21)
  • Gulden, Gro, Høiland, Klaus og Schumacher, Trond: Hva vet vi om soppforgiftning Nyttevekstforeningens småskrifter 14, 1983. (Side 6-11 og 47)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]