Ordelafo Faliero

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpenskjoldet til Ordelafo Faliero.

Ordelafo Faliero de Doni (eller Dodoni) (død 1117 i Zara) var den 34. doge av republikken Venezia. Han var sønn av den 32. doge, Vitale Faliero de 'Doni. Han var medlem av bystyret (minor consiglio), en forsamling hvor medlemmer kom fra de såkalte «pavelige familier», det vil si i oligarkiske Venezia de som hadde statlige funksjoner som dommere, militære ledere, ambassadører og statsoverhoder.

Hans fornavn, som ellers er ukjent i venetiansk historie, er antatt å ha blitt avledet fra en baklengs staving av venetianske navnet «Faledro».

I hans regjeringstid som doge, gikk Faliero til krig mot ungarerne, som på den tiden ble styrt av kong Koloman. Krigen varte fra 1105 til 1115. Faliero lyktes i å gjenerobre byene Zara og Sebenico på kysten av Adriaterhavet.

Senere var Faliero engasjert i et korstog til Syria, som omfattet 100 venetianske skip og lyktes i å erobre en del av Akko. Han deltok også i beleiringen av Sidon. Hellige gjenstander fra det syriske klosteret dedikert Kristi Pantokrator ble tatt tilbake til Markuskirken i Venezia.

I Venezia etablerte Faliero grunnen til det som til sist skulle bli Arsenale di Venezia, byens skipsverft og depot.

Ordelafo Faliero ble drept i Zara i kamp mot ungarerne.


Forgjenger:
 Vitale Michiel I 
Doge av Venezia
Etterfølger:
 Domenico Michiel