Vitale Falier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitale Falier
Født11. århundreRediger på Wikidata
Venezia[1]
Død1096[2]Rediger på Wikidata
Venezia[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Doge of Venice (1084–1095) Rediger på Wikidata
BarnOrdelafo Faliero
NasjonalitetRepublikken Venezia
GravlagtMarkuskirken
Våpenskjold
Vitale Faliers våpenskjold

Vitale Faliero Dodoni også kjent som Falier de' Doni, eller Vitale Falier (ukjent fødselsår, død 1096) var doge av Venezia i årene 1084–1096.

Han kom fra en aristokratisk venetiansk familie, sannsynligvis fra Fano.[trenger referanse] Han var medlem av minor consiglio (en forsamling rådgivere for dogen) og ble valgt til doge i opprøret som styrtet Domenico Selvo i desember 1084. Det er mulig Faliero selv tok initiativ til opprøret.[trenger referanse]

Han er den første dogen med kjent avbildning,[trenger referanse] angivelig portrettert ved siden av høyalteret i Markuskirken. Det er under doge Vitale Faliero at det for første gang finnes skriftlige kilder til karnevalet i Venezia.

Da han ble doge støttet Venezia Det bysantinske rike i krigen mot normannerne under Robert Guiscard. Våren 1095 vant den venetianske flåten et stort sjøslag ved Butrinthos i dagens Albania som hevnet Selvos nederlag på Korfu. Byens prestisje ble gjenvunnet, som vitnes av besøket av keiser Henrik V som Venezia var alliert med mot paven, for vigslingen av St. Markus-basilikaen som var under oppbygging igjen. I siste delen av styreperioden ble Venezia rammet av jordskjelv, sjøstorm og hungersnød.

Faliero døde i desember 1095. Sønnen Ordelafo ble senere doge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1031298533, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 Domenico Selvo 
Doge av Venezia
Etterfølger:
 Vitale Michiel I