Arsenale di Venezia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tårnene som danner inngangsparti sjøveien

Arsenale di Venezia er Venezias skipsverft og depot, og var viktig under Venezias tid som maritim stormakt. Arsenalet var stedet hvor masseproduksjon først fant sted.

Selv om det ikke finnes sikre kilder er det antatt at det nåværende anlegget stammer fra 1104. Området kan ha vært i bruk allerede i det 8. århundre. Med sikkerhet vet man at det eksisterte i det 13. århundre, og Dante omtaler det i inferno i la divina comedia. Navnet er sannsynligvis arabisk Dar al Sina’a (dokk). At Dante ble inspirert av Arsenalet, forklarer kanskje navnet på tre broer ved inngangen. Den store broen over kanalen heter Ponte del Paradiso (Paradisbroen), og to mindre broer fra plassen heter Ponte al Inferno (Helvetesbroen) og Ponte dei Purgatorio (Skjærsildbroen)

De statlige dokkene ble til å begynne med bare brukt til reparasjoner av skipene som private hadde bygget, men i 1320 byget man Arsenal Nuovo (det nye arsenalet). Det var langt større enn det opprinnelige arsenalet. Det gjorde det mulig å bygge både de militære skipene og de større handelsskipene i tillegg til vedlikeholdsarbeidet.

Innen arsenalet ble det også produsert tauverk, og i området rundt vokste det opp boligområder for arbeiderne.

Nyvinninger[rediger | rediger kilde]

Romerne hadde bygget skip med ytterhuden først, men venetianerne utviklet et system hvor de bygget rammeverket først. Dette var en nyvinning som bidro til masseproduksjon av skip ettersom det krevde mindre arbeidsinnsats og treverk. Da verftet var på sitt mest produktive tidlig på 1400-tallet hadde det mellom 6.000 og 16.000 arbeidere (man er ikke helt sikker på antallet), og kunne produsere 30 galeier på 10 dager. Da franskekongen besøkte arsenalet i 1574, ble en galei bygget og utrustet i løpet av de to timene måltidet tok(!) Det kunne videre utruste skip med masseprodusert utstyr på en måte som først ble gjentatt under den industrielle revolusjon. I sin "Divina Commedia" hentet Dante Alighieri inspirasjonen til helvete fra arsenalet.

Også innen våpenutvikling var arsenalet ledende.

Porta Magna[rediger | rediger kilde]

Arsenalet har en inngangsport dekorert med løver

Arsenalets hovedinngang var Porta Magna. Den ble bygget omkring 1460. Det var det første nyklassisistiske bygg i Venezia. Det er sannsynligvis bygget av Antonio Gambello etter design av Jacopo Bellini. To greske løver ble plassert ved portens sider i 1687. Den ene av disse er Pireusløven, som har runeinnskrifter på sidene.


Napoleon[rediger | rediger kilde]

Betydelige deler av arsenalet ble ødelagt under Napoleons styre. De er senere gjenoppbygget for å gjøre arsenalet istand til å fungere som en marinebase. I våre dager er det i tillegg til å være marinebase også et forskningssenter, utstillingsområde under Venezia Biennalen samt er et sted hvor historiske skip bevares.