Oppbyggelse

Oppbyggelse (av gresk oikodomé / oikodoméin, derfra til latin aedificatio, exstructio) betegner i den kristne tradisjon prosessen med å bygge kirken som fellesskap. Selv om bruken av uttrykket oppbyggelse er blitt utvidet med tiden, er innholdet fremdeles preget av den opprinnelige bruken i kirkelig og kristelig sammenheng.

Bibelsk bakgrunn

Man finner ordet oppbyggelse flere steder i Bibelen. For eks. Romerbrevet 14:19: «La oss da jage etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse». Oppbyggelse er selvsagt et motstykke til å rive ned. I kristent språkbruk betyr oppbyggelse at man styrkes i sin tro på den Herre Jesus og finner hjelp og trøst i Bibelen i livets små og store ting.

Metaforen om at kirken er et hus (Guds hus, Kristi hus) finner vi flere steder i Bibelen, særlig i Paulus sine brev, hvor det heter at de kristne er de «levende stener» som brukes for å bygge Guds hus. Dette skjer ved gudstjeneste og forkynnelse av Jesu frelsesverk, se for eksempel 1. Tessalonikerbrev 5: «⁹ For Gud har ikke bestemt oss til å komme under hans vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. ¹⁰ Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover. ¹¹ Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.»

I GT er oppbyggelse et begrep som står i eskatologisk belysning: Man skal bygge opp Davids falne hytte. (Amos 9, 11). Når Peter bekjenner at Jesus er Messias, taler Jesus om at han vil bygge opp sin menighet. Her tenkes det først på menigheten, dernest på den enkelte kristne. I Salmenes bok 127, 1-2 tales det om å bygge Guds tempel: «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves». Denne teksten er brukt i norske kirker 17. mai og korresponderer med Fedrelandssalmen.

Salmetema

I Fedrelandssalmen Gud signe vårt dyre fedreland er oppbyggelse også tema. I sjette strofe tas temaet fra Salme 127 inn direkte når Elias Blix skriver: Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. Beskrivelsen her er konkret, men for den som kjenner sin Bibel, fungerer det direkte også som en allusjon til dens ord om oppbyggelse.

Bildet er også brukt av Grundtvig i salmen Kirken den er et gammelt hus, hvor det i tredje strofe heter Vi er Guds hus og kirke nu, bygget av levende stener.

I Norsk Salmebok finner vi bildet også i flere andre salmer til bruk ved kirkeinnvielse. Grundtvigs Hvor Herren ikke bygge vil avsluttes med følgende verslinjer: Bygg, Jesus, med ditt guddomsliv/ av stener som har ånd og liv/ ditt tempel i vår midte!

Også Alfred Hauge bruker bildet i salmen Opna deg, hjarte! hvor han i andre strofe sier: Herre, vår Fader! Dette er ditt tempel./ Gjev du kvar stein og kvar ei sjel ditt stempel.

Og salmen Midt i vår verden avslutter Arne E. Sæther slik: Vi er hans kirke, vi er det bygg som han reiser på ny og på ny.

Pietistisk

Selv om Melanchton brukte uttrykket i 1543, var det særlig med pietismen uttrykket ble mye brukt, nå ikke så mye om kirken, men mer å styrke troen for det enkelte individ i menigheten gjennom tilbedelse og fellesskap. Spener og Francke la vekt på at det skulle være både en moralsk verdi og en estetisk følelse i begrepet. Som en følge av dette ble oppbyggelse i opplysningstiden beskrevet som å «løfte sitt sinn», «vekke fromme tanker» og «oppmuntre til det gode».

Bruk i Norge

Ordet er i Norge blitt brukt om kristne samlinger, da helst utenfor kirken. Man samlet seg til møter om Guds ord, ofte på stedets bedehus eller i hjemmet. Da ble uttrykket «Man gikk på oppbyggelse» brukt. Det var ikke alltid at det var en predikant med, men ordet ble gitt fritt og hver enkelt kunne da dele tanker fra Bibelen og egne erfaringer i kristenlivet. «Jeg ble så oppbygget av det som ble sagt på møtet», var uttrykk som kunne høres. Det fulgte ofte bønn med. Det er ikke så ofte at man hører ordet brukt i dag, men det brukes litt fremdeles i lekmannskretser. Det brukes også i forbindelse med den litterære sjangeren oppbyggelseslitteratur, som blant annet andaktsbøker hører inn under.

Kilder

• Norsk salmebok, ISBN 82-543-0345-2
• Illustrert bibelleksikon, bind 5 1987 ISBN 82-7397-005-1
• Lucian Hölscher: Geschichte der protestantischen Frömmigkeit in Deutschland. München 2005
• E. Thestrup Pedersen: Bibelhåndbok : Bibelske hovedord og begreper 1961