Elias Blix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elias Blix
Elias Blix
Elias Blix
Født 24. februar 1836
Gildeskål i Nordland
Død 17. januar 1902 (65 år)
Kristiania
Yrke Salmedikter, teolog, filolog og politiker (V)

Elias Blix (født 24. februar 1836, død 17. januar 1902[1]) var en norsk teolog, politiker (V) og salmedikter. Han var født på Våg på Sandhornøya i Nordland og fullførte teologisk embetseksamen i Oslo i 1866. Han ble professor i hebraisk 1879 og var kirkestatsråd i perioden 188488.[2] Han har skrevet en rekke salmer, og mange av disse er tatt med i Norsk Salmebok.

For sine salmer og sanger på nynorsk og for sitt arbeid for nynorsk som skole- og kirkespråk, regnes Blix som en av nynorskens fedre. Da Birger Anneus Hall ga ut sangboken Kirkeklokken i 1890, hadde han med 30 nynorske salmer av Elias Blix, det var i denne forbindelse han for første gang stod fram som salmedikter. To år senere, i 1892, utgav Blix selv salmeboken Nokre salmar – utelukkende med egne tekster på nynorsk.

Elias Blix var konservativ innen teologien, men radikal når det gjaldt målsaken og politikken.

Blix døde i hjemmet sitt i Kristiania (Oslo) i 1902. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Blix var gift med Emma Blix, og var far til satiretegneren og riksmålsmannen Ragnvald Blix.

Kjente salmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elias Blix fra Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Biografisk informasjon om Elias Blix Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]