Omarska-leiren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Omarska-leiren var en konsentrasjonsleir[1] derevet av bosnisk-serbiske styrker i gruvebyen Omarska, nær Prijedor i det nordlige Bosnia og Hercegovina. Leiren ble satt opp for bosniske og kroateiske menn og kvinner under Prijedor-massakren.[2][3] Leiren var i drift i de første månedene av Bosnia-krigen i 1992 og var en av 677 konsentrasjonsleire som ble satt opp i Bosnia og Hercegovina under krigen.[4] Leiren var egentlig et «undersøkelsessenter» eller «møteplass» for medlemmer av bosnisk og kroatiske befolkningen,[2] men ble av Human Rights Watch klassifisert som en konsentrasjonsleir.[5][6]

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag, har funnet flere personer skyldig i forbrytelser mot menneskeheten begått i Omarska.[7] Drap, tortur, voldtekt, og mishandling av innsatte var vanlig.[7][8] Rundt 5 000–7 000 bosniere og kroater ble holdt under elendige forhold i leiren for omtrent fem måneder på våren og sommeren 1992,[1] av disse var 37 kvinner.[9] Hundrevis døde av sult, vold og mishandling. FNs påtalemyndighet sammenlignet leirene med konsentrasjonsleirene i Nazi-Tyskland.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Final report of the United Nations Commission of Experts established pursuant to security council resolution 780 (1992)». United Nations – Security Council. 28. desember 1994. 
  2. ^ a b Simons, Marlise (3. november 2001). «5 Bosnian Serbs Guilty of War Crimes at Infamous Camp». The New York Times. 
  3. ^ a b Osborn, Andrew (3. november 2001). «Five Serbs guilty of Omarska camp atrocities». The Guardian. 
  4. ^ «Prison camps». Final Report of the Commission of Experts. Established Pursuant to Security Council Resolution 780. United Nations. 27. mai 1994. 
  5. ^ «The Unindicted: Reaping the Rewards of "Ethnic Cleansing" in Prijedor». Human Rights Watch. 1. januar 1997. 
  6. ^ Argentine Forensic Anthropology Team. «A mission to assist with field and laboratory work for the International Criminal Tribunal to the former Yugoslavia in its investigation into human rights violations in Bosnia.». 
  7. ^ a b «ICTY: Miroslav Kvočka, Mlado Radić, Zoran Žigić and Dragoljub Prcać judgement». 
  8. ^ May, Larry (2007). War Crimes and Just War. Cambridge University Press. s. 237. ISBN 0-521-87114-X. 
  9. ^ Jill Reilly (8. mars 2013). «Female judge describes terrifying nightly rape ordeal in Bosnian concentration camp». Daily Mail. Besøkt 8. mars 2013.