Omarska-leiren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Omarska-leiren var en konsentrasjonsleir[1] derevet av bosnisk-serbiske styrker i gruvebyen Omarska, nær Prijedor i det nordlige Bosnia og Hercegovina. Leiren ble satt opp for bosniske og kroateiske menn og kvinner under Prijedor-massakren.[2][3] Leiren var i drift i de første månedene av Bosnia-krigen i 1992 og var en av 677 konsentrasjonsleire som ble satt opp i Bosnia og Hercegovina under krigen.[4] Leiren var egentlig et «undersøkelsessenter» eller «møteplass» for medlemmer av bosnisk og kroatiske befolkningen,[2] men ble av Human Rights Watch klassifisert som en konsentrasjonsleir.[5][6]

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag, har funnet flere personer skyldig i forbrytelser mot menneskeheten begått i Omarska.[7] Drap, tortur, voldtekt, og mishandling av innsatte var vanlig.[7][8] Rundt 5 000–7 000 bosniere og kroater ble holdt under elendige forhold i leiren for omtrent fem måneder på våren og sommeren 1992,[1] av disse var 37 kvinner.[9] Hundrevis døde av sult, vold og mishandling. FNs påtalemyndighet sammenlignet leirene med konsentrasjonsleirene i Nazi-Tyskland.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Final report of the United Nations Commission of Experts established pursuant to security council resolution 780 (1992)», United Nations – Security Council, 28 December 1994.
  2. ^ a b Simons, Marlise. «5 Bosnian Serbs Guilty of War Crimes at Infamous Camp», The New York Times, 3 November 2001.
  3. ^ a b Osborn, Andrew. «Five Serbs guilty of Omarska camp atrocities», The Guardian, 3 November 2001.
  4. ^ Prison camps. Final Report of the Commission of Experts. Established Pursuant to Security Council Resolution 780. United Nations (27 May 1994).
  5. ^ The Unindicted: Reaping the Rewards of "Ethnic Cleansing" in Prijedor. Human Rights Watch (1 January 1997).
  6. ^ Argentine Forensic Anthropology Team. A mission to assist with field and laboratory work for the International Criminal Tribunal to the former Yugoslavia in its investigation into human rights violations in Bosnia..
  7. ^ a b ICTY: Miroslav Kvočka, Mlado Radić, Zoran Žigić and Dragoljub Prcać judgement.
  8. ^ May, Larry (2007). War Crimes and Just War. Cambridge University Press. s. 237. ISBN 0-521-87114-X. 
  9. ^ Jill Reilly (8 March 2013). Female judge describes terrifying nightly rape ordeal in Bosnian concentration camp. Daily Mail. Besøkt 8 March 2013.