Olav Trygvason (dikt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Olav Trygvason» er et dikt i form av en nasjonal romanse, skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1861. De fleste husker diktet enten fra første verselinje i første strofe: «Brede seil over Nordsjø går», eller siste i samme strofe, «Kommer ikke Olav Trygvason?» Diktet er også blitt populært som mannskorsang til musikk av Friedrich Reissiger (1864).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Diktet er en del av Bjørnsons lyriske diktning. Francis Bull skrev «I fem korte vers er der gitt oss et utsyn over Norges skjebne i århundrer; fra anslagets prakt, med lysning av sagatidens glans over vikingskipenes brede seil, er vi ført til den århundrelange stillhet, hvor havet i store måneskinnsklare netter synger sin vemodige sang om fortidens svunne herlighet.»[1]

Bjørnson selv fortalte at linjen «brede seil over Nordsjø går» falt ham inn under kjøreturen fra Ariccia tilbake til Roma. I septembervarmen døste han, konen, den lille sønnen Bjørn Bjørnson, samt kusken i den duvende vognen, mens muldyret travet bedagelig av sted over de åpne markene mot Roma. Francis Bull mente at det var vognene med vintønner som ble fraktet over markene, beskyttet under digre solseil, som ledet Bjørnsons tanker til «brede seil».[2]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Bjørnson utelater det mest dramatiske ved hendelsen, selve slaget ved Svolder hvor kong Olav Tryggvason dør ved å kaste seg på sjøen etter å ha kjempet mot en overveldende overmakt da hans krigsskip «Ormen Lange» ble erobret.

Isteden oppholder Bjørnson seg med de som ikke deltok i slaget, skipene som i uvisse seilte forbi fienden, styrkene til kongene av Sverige og Danmark, foruten Eirik jarl. Diktet handler om uroen til høvdingen Erling Skjalgsson og mennene hans mens de venter på at kongen skal komme etter: «Kommer ikke Olav Trygvason?» Allerede i første strofe kommer Erlings uro til syne, og utvikler seg til angst, så sorg og til slutt til stillhet: «Fallen er Olav Trygvason.»

Teksten[rediger | rediger kilde]

1.

Brede seil over Nordsjø går;
høyt på skansen i morgnen står
Erling Skjalgsson fra Sole, -
speider over hav mot Danmark:
«Kommer ikke Olav Trygvason?»

2.

Seks og femti de drager lå,
seilene falt, mot Danmark så
solbrente menn; – da steg det:
«hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?»

3.

Men da sol i det annet gry
gikk av hav uten mast mot sky,
ble det som storm å høre:
«hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?»

4.

Stille, stille i samme stund
alle stod; ti fra havets bunn
skvulpet som sukk om flåten:
«tagen er Ormen lange,
fallen er Olav Trygvason.»

5.

Sidenefter i hundre år
norske skibe til følge får,
helst dog i måne-netter:
«tagen er Ormen lange,
fallen er Olav Trygvason.»

Stiltrekk[rediger | rediger kilde]

De mørke vokalene, a og o, er sorgfulle. Verbene dominerer diktet: speider, går, står, steg, tagen, fallen. Som i sagalitteraturen er adjektivene få. Strofene er bygd opp av enjambement hvor en verselinje begynner og blir avsluttet i den følgende, og skaper en rytmisk, sangbar takt i diktet. Rimflettingen forsterker diktets uro. Det åpner med parrim, men følges deretter av tre rimløse linjer, men regelmessigheten kommer til syne i omkvedet.

Diktet «Olav Trygvason» inneholder pathos, følelser og dramatikk i en streng, klassisk form.

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

År Sangtittel Albumtittel Artist Platetype Platemerke og katalognummer
1997 «Olav Trygvason» Draumkvædet Trondhjems Studentersangforening CD
2009 «Brede seil over Nordsjø går» Landkjenning Glittertind CD NPR262
2020 «Olav Trygvasson» Norges Bedste Den norske Studentersangforening CD

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elseth, Egil; Liv og dikt, Norsk litteraturhistorie fram til ca. 1900, bind 1, side138. Oslo 1977
  2. ^ Helge Dahl: Bjørnson i Roma (s. 77), forlaget Messel, 2008, ISBN 978-82-7631-099-3