Olav Trygvason (dikt)

«Olav Trygvason» er et dikt i form av en nasjonal romanse, skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1861. De fleste husker diktet enten fra første verselinje i første strofe: «Brede seil over Nordsjø går», eller siste i samme strofe, «Kommer ikke Olav Trygvason?» Diktet er også blitt populært som mannskorsang til musikk av Friedrich Reissiger (1864).

Bakgrunn

Diktet er en del av Bjørnsons lyriske diktning. Francis Bull skrev «I fem korte vers er der gitt oss et utsyn over Norges skjebne i århundrer; fra anslagets prakt, med lysning av sagatidens glans over vikingskipenes brede seil, er vi ført til den århundrelange stillhet, hvor havet i store måneskinnsklare netter synger sin vemodige sang om fortidens svunne herlighet.»

Bjørnson selv fortalte at linjen «brede seil over Nordsjø går» falt ham inn under kjøreturen fra Ariccia tilbake til Roma. I septembervarmen døste han, konen, den lille sønnen Bjørn Bjørnson, samt kusken i den duvende vognen, mens muldyret travet bedagelig av sted over de åpne markene mot Roma. Francis Bull mente at det var vognene med vintønner som ble fraktet over markene, beskyttet under digre solseil, som ledet Bjørnsons tanker til «brede seil».

Innhold

Bjørnson utelater det mest dramatiske ved hendelsen, selve slaget ved Svolder hvor kong Olav Tryggvason dør ved å kaste seg på sjøen etter å ha kjempet mot en overveldende overmakt da hans krigsskip «Ormen Lange» ble erobret.

Isteden oppholder Bjørnson seg med de som ikke deltok i slaget, skipene som i uvisse seilte forbi fienden, styrkene til kongene av Sverige og Danmark, foruten Eirik jarl. Diktet handler om uroen til høvdingen Erling Skjalgsson og mennene hans mens de venter på at kongen skal komme etter: «Kommer ikke Olav Trygvason?» Allerede i første strofe kommer Erlings uro til syne, og utvikler seg til angst, så sorg og til slutt til stillhet: «Fallen er Olav Trygvason.»

Teksten

1.	Brede seil over Nordsjø går; høyt på skansen i morgnen står Erling Skjalgsson fra Sole, - speider over hav mot Danmark: «Kommer ikke Olav Trygvason?»
2.	Seks og femti de drager lå, seilene falt, mot Danmark så solbrente menn; – da steg det: «hvor bliver Ormen lange? kommer ikke Olav Trygvason?»
3.	Men da sol i det annet gry gikk av hav uten mast mot sky, ble det som storm å høre: «hvor bliver Ormen lange? kommer ikke Olav Trygvason?»
4.	Stille, stille i samme stund alle stod; ti fra havets bunn skvulpet som sukk om flåten: «tagen er Ormen lange, fallen er Olav Trygvason.»
5.	Sidenefter i hundre år norske skibe til følge får, helst dog i måne-netter: «tagen er Ormen lange, fallen er Olav Trygvason.»

Stiltrekk

De mørke vokalene, a og o, er sorgfulle. Verbene dominerer diktet: speider, går, står, steg, tagen, fallen. Som i sagalitteraturen er adjektivene få. Strofene er bygd opp av enjambement hvor en verselinje begynner og blir avsluttet i den følgende, og skaper en rytmisk, sangbar takt i diktet. Rimflettingen forsterker diktets uro. Det åpner med parrim, men følges deretter av tre rimløse linjer, men regelmessigheten kommer til syne i omkvedet.

Diktet «Olav Trygvason» inneholder pathos, følelser og dramatikk i en streng, klassisk form.

Innspillinger

År	Sangtittel	Albumtittel	Artist	Platetype	Platemerke og katalognummer
1997	«Olav Trygvason»	Draumkvædet	Trondhjems Studentersangforening	CD
2009	«Brede seil over Nordsjø går»	Landkjenning	Glittertind	CD	NPR262
2020	«Olav Trygvasson»	Norges Bedste	Den norske Studentersangforening	CD