Optisk linse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et objektiv til systemkamera, bygd opp av flere linser.

En optisk linse er et gjennomsiktig legeme som bryter lyset slik at det enten samles i et brennpunkt (samlelinse eller konveks linse) eller spredes fra et brennpunkt (spredelinse eller konkav linse).

På grunn av refraksjon (lysbrytning) vil lyset bli avbøyet, lysstrålene blir mer eller mindre sterkt samlet eller spredt alt etter linsens geometriske utforming. Vanligvis har en linse to sfæriske (kuleformete) overflater med forskjellig radius, disse linsene vil ha et brennpunkt. Det finnes også linser der overflatene har sylindrisk form, disse vil fokusere på en linje i stedet for på et punkt. Konvekse linser er tykkest, konkave linser tynnest på midten. En linses «styrke» blir enten angitt som brennvidde eller som dioptri. Tidligere ble optiske linser alltid fremstilt av glass, idag blir også forskjellige kunststoffer benyttet.

Det enkleste eksempelet på en optisk linse er en lupe, også kalt forstørrelsesglass. Andre eksempler er optiske mikroskop, refraktorteleskop og fotografiske objektiver. I briller benyttes linser for å kompensere for øyefeil der øyets egen linse ikke er i stand til å fokuserenetthinnen, blir som regel en kombinasjon av sfærisk og sylindrisk linse benyttet. Når man er langsynt vil man for eksempel bruke en konveks linse.

Se også[rediger | rediger kilde]

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.