Bildebrikke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illustrasjon som viser den relative størrelsesforskjellen til ulike vanlige bildebrikkestandarder

En bildebrikke er en komponent i digitalkameraer som omdanner lys til elektriske signaler som kan avleses digitalt. Brikken virker som en halvlederdetektor, og består av en matrise av kvadratiske, lysfølsomme sensorer, som blir bildepunkter eller piksler i det ferdige bildet. Digitalisering av de analoge signalene fra bildebrikka skjer i en egen AD-krets i kameraet. Antall bildepunkter utgjør brikkens og bildets oppløsning, og måles i megapiksler (millioner piksler). Antall bildepunkter ligger på moderne kameraer mellom 4 og 16 megapiksler.

Bildebrikker er enten av typen CCD eller CMOS. Hittil har CCD-teknologi vært dominerende på grunn av bedre bildekvalitet. CMOS har lavere produksjonskostnader samt lavere strømforbruk, og kan ventes å ta over etter hvert som problemer med bildestøy finner en løsning.

Sensorene avleser lysmengden som treffer punktet, men ikke fargen på lyset. Ved fargefotografering plasseres filtre av ulik farge foran sensorene, vanligvis i fargene rød, blå og grønn. En Bayer-sensor representerer den rimeligste og hittil vanligste teknologien. Her er hvert punkt tildelt én av tre farger, og det ferdige bildet framkommer ved en interpolering mellom nabopunkter i kameraets prosessor. En Foveon X3-sensor har tre lag med filtre, ett for hver farge. Kameraer for profesjonelt bruk har i stedet tre separate bildebrikker (3CCD).

Bildebrikker har i virkeligheten flere bildepunkter enn det som oppgis i tekniske spesifikasjoner. Et lite antall punkter i kanten av brikken (ca. 5%) inneholder ikke bildeinformasjon, men brukes til avsøking av brikken. Produsenter er pålagt å bruke antall effektive punkter i all markedsføring.